Demonstrasjonene som vi ser over hele verden signaliserer at det til tross for en enestående fremgang i mange land, stadigvekk er mange samfunn som ikke fungerer som de burde. En ny rapport fra FNs utviklingsprogram (UNDP) peker på at årsaken er ulikhet.
Norge topper Indeksen for menneskelig utvikling for 15. år på rad. De fem nordiske landene er blant de 12 beste; Island (5), Sverige (7), Danmark (11) og Finland (12).
Ulikhet i det 21. århundret
UNDPs Human Development Report for 2019 ved navn “Beyond income, beyond averages, beyond today: inequalities in human development in the 21st century,” ble lansert i
Bogotá, Colombia 9. desember. 13. Desember var UNDP-sjef Achim Steiner i Brussel for å presentere rapporten, hvor UNRIC Nordic også var tilstede.
Rapporten har blitt utgitt årlig siden 1990 av UNDP. I årets rapport har fokuset fortsatt vært ulikhet, men også de mange formene for ulikhet som har preget de siste 20 årene. Rapporten har til formål å gi et bedre målepunkt for ulikhet og bidra til økt kunnskap om hvordan ulikhet forandres med endringer i verden.
Rapportens funn reflekterer globale trender
UNDPs rapport viser at forskjeller i helse, utdanning og inntekt vedvarer over hele verden – og i Europa – både mellom og internt i land. Ulikhet i inntekter og formue har blitt større og automatisering har bidratt til en polarisering på arbeidsmarkedet. Som konsekvens er det i dag høyere risiko for ustabilitet for mange i middelklassen.
– Denne rapporten forteller hvordan systemisk ulikhet ødelegger våre samfunn, forklarer Steiner.
Over hele verden blir nye ulikheter mer utpreget, særlig rundt videregående utdanning, effektene av moderne teknologi og klimakrisen.
UNDPs årlige rapport, som har vært en pioner for en mer helhetlig måte å måle lands sosioøkonomiske fremgang på, sier at gapet i grunnleggende levestandard blir mindre, med et enestående antall mennesker over hele verden som slipper unna fattigdom, sult og sykdom. Men samtidig har behovet for utvikling endret seg. Dette har direkte implikasjoner for alle land i alle utviklingsstadier.
Større uro
Fra de gule vestene i Frankrike til massedemonstrasjoner i Spania, Chile og Hong Kong har det siste året vært preget av kraftige demonstrasjoner over hele verden. Demonstrasjoner som kan forklares med ulikhet, ifølge UNDP-sjef Achim Steiner.
– Folk samler seg i gatene av ulike årsaker – prisene på offentlig transport, bensin, krav om politisk frihet og jakten på rettferdighet. Dette er ulikhetens nye ansikt, forklarer Steiner.
Klimademonstrasjoner har også dominert mediebildet. Den svenske klima-aktivisten Greta Thunberg har stått i spissen for en ungdomsbevegelse som har avholdt ukentlige, verdensomspennende skolestreiker for klimaet. UNDPs rapport påpeker at klimakrisen i stor grad vil kunne påvirke utviklingen av økte forskjeller i verden. Det er de fattigste land som vil merke konsekvensene av klimaendringene først og hardest. Rapporten konkluderer at klimaendringene vil føre til enda mer ulikhet.
– Ulikhet handler ikke kun om hvor mye du tjener sammenlignet med naboen. Dette handler om ulik fordeling av rikdom og makt; om de sosiale og politiske normene som fører til at folk tar til gatene. Å erkjenne ulikhetens virkelige ansikt er første skritt. Det som skjer videre er avgjørelser som våre ledere må ta, sier UNDP-sjefen.
Stadig rom for forbedring i Norge
Når rapportens tall justeres i henhold til Inequality-adjusted Human Development Index (IHDI) faller Norge ned til en femteplass. I Europa gjelder det samme for land som Spania, Portugal, Hellas og Italia som hver mister 12-14 prosent av den Menneskelige utviklingsindeksen når deres tall justeres I henhold til IHDI. Motsatt finner vi Tsjekkia, Finland, Island og Slovenia hvor utsvingene er mindre.
Indeksen for menneskelig utvikling – topp og bunn
1 Norge
2 Sveits
3 Irland
4 Tyskland
5 Hong Kong
186 Sør-Sudan
187 Tsjad
188 Den sentral-afrikanske republikk
189 Niger
