JUNI, 2014 – Når medlemmer fra den somaliske diasporen skal sende penger til sine familier og venner i hjemlandet går de sjeldent i banken. Som oftest går de heller ikke til Forex, Western Union, Ria eller noen av de andre offisielle verdioverføringskontorene. De går til en betrodd person i nærmiljøet, som så tar kontakt med en partner i for eksempel De forente arabiske emirater. Denne partneren kontakter så en tredje person i Somalia. Sekunder senere kan pengene ligge i lommeboka til et familiemedlem.
Hawala betyr «tillit» på arabisk og viser til et alternativt verdiformidlingssystem som overfører penger uten en faktisk forflyttelse. Offisielle verdioverføringer avhenger av en fungerende finansinfrastruktur i sender- og mottakerlandet. Hawala muliggjør at verdier blir formidlet uoffisielt ved at betrodde mellompersoner yter midlertidig kreditt. I land med svake eller ikke-eksisterende formelle finanssystem er det ofte den eneste reelle muligheten for verdioverføringer. I tillegg til Somalia er systemet også utbredt i land som Afghanistan, Iran, Etiopia og Vietnam.
«Med borgerkrigen på 1990-tallet fulgte en total kollaps av en rekke samfunnsstrukturer, inkludert banksektoren», forteller leder i Somalisk Nettverk, Bashe Musse. «Hawala-systemet blomstret dermed opp og ble en viktig livslinje mellom den somaliske diasporaen og deres familie og venner i hjemlandet».
Mangelen på en fungerende finansinfrastruktur kan være en motivasjonsfaktor for benyttelsen av alternative verdioverføringssystemer, men det er langt fra den eneste. Det offisielle verdioverføringskomplekset er en milliardindustri, som profitterer stort på avgiftslegging av overføringene og høye vekslingsrater. Det er ofte overføringene til det globale sør som har de høyeste avgiftene, et faktum som har blitt sterkt kritisert av blant annet Verdensbanken. For å unngå at store summer forsvinner i lommene til overføringskontorene foretrekker derfor mange migranter å benytte seg av uformelle kanaler.
Et annet insentiv til å velge alternative systemer er de høye barrierene mange vestlige land har konstruert for migranter når det kommer til opprettelsen av bankkontoer. På grunn av skjerpede sikkerhetsrutiner krever mange banker nå offisielle papirer om identitet, ansettelse og bosted, før man får åpne en bankkonto. Et betydelig antall migranter, både regulære og irregulære, oppfyller derfor ikke kravene som må til for å gjennomføre denne dagligdagse handlingen.
I følge FNs utviklingsprogram (UNDP) kan mange av de uformelle overføringene være livsviktige for mottakerne og dekke grunnleggende behov som mat, helsetjenester, skolegang og husbygging. Den internasjonale fordelingseffekten er også omfattende, ikke bare i et mikroøkonomisk perspektiv for dem som mottar pengene, men også globalt. Selv om det nøyaktige omfanget av uoffisielle migrantoverføringer fra Norge er uvisst, indikerer stikkprøver i Valutaregisteret årlige milliardbeløp. Summene har dermed en betydelig innvirkning for mange lands BNP og kan bidra til å styrke nivået av utvikling og redusere fattigdom.
Men rådgiver Morten Nilsen fra Enheten for finansiell etterretning i ØKOKRIM Norge forteller at hawala-virksomhet også kan ha en bakside.
«Det er en fare for at slike tjenester kan misbrukes til å hvitvaske utbytte av kriminalitet og til skatte- og avgiftsunndragelser, særlig fordi vi ser varierende grad av etterlevelse av hvitvaskingsloven», advarer han. «Ettersom flere av de mest typiske mottakerlandene er ustabile konfliktområder kan det heller ikke utelukkes at noen av midlene kan gå til finansiering av terrorvirksomhet».
Sikkerhetsrådets anti-terrorismekomité har også uttrykket bekymring over at uformelle kanaler kan misbrukes til formål som truer menneskelig sikkerhet. Strengere sikkerhetsreguleringer har ført til at mange hawalaer har måttet avslutte sin virksomhet.
Musse mener at forbud ikke er måten å løse disse utfordringene på. Han understreker at man heller bør gi opplæring og veiledning til hawala-virksomhetene som har konsesjon, slik at pengeflyten kan kontrolleres bedre av Finanstilsynet.
«Men det er sant at det ikke er et ideelt system. Etter hvert som Somalia stabiliseres og får på plass en ordenlig infrastruktur tror jeg hawalaene kommer til å avvikles».
