Generalsekretærens budskap på verdens helsedag

0
130

7. april 2009

Når katastrofen inntreffer, er godt forberedte og fungerende medisinske tjenester en prioritet. Oversvømmelser, jordskjelv og andre naturkatastrofer kan kreve mange menneskeliv. Det samme gjelder utbrudd av smittsomme sykdommer og katastrofer forårsaket av mennesker, som kjemikalieutslipp eller radioaktive ulykker. Sykehus, klinikker og andre helsefasiliteter må reagere raskt og effektivt. De må også kunne tilby trygge tilfluktssteder, og ikke selv bli katastrofeområder.

Når et sykehus bryter sammen i et jordskjelv og begraver pasienter og personell, øker de menneskelige kostnadene. Når en smittsom sykdom sprer seg fordi et sykehus har dårlig ventilering eller er dårlig bygget, eller fordi helsepersonell ikke har tilstrekkelig opplæring, svikter vi mennesker når de er på sitt mest sårbare.

Ved å sette fokus på disse enkle, men viktige prinsippene, har verdens helsedag i 2009 tatt i bruk slagordet: ”Redd liv. Gjør sykehusene sikre i krisesituasjoner”. Det er et globalt rop om handling for å få land til å forberede sine helsesystemer på krisesituasjoner.

Samarbeid mellom forskjellige enheter i De forente nasjoner, og med andre internasjonale aktører er avgjørende for å hjelpe land med å oppnå dette målet. Verdens katastrofereduksjons kampanje for 2008-2009 har slått sammen innsatsen fra Verdens Helseorganisasjon, FNs internasjonale strategi for katastrofereduksjon og Verdensbanken for å gjøre helsefasiliteter i stand til å takle sykloner, jordskjelv og andre farer.

Vi må beskytte offentlig helse ved å konstruere og bygge fasiliteter for helsevesenet som er trygge når naturkatastrofer rammer. Vi må også sørge for at de ikke blir brukt som mål under konflikter. Helsepersonell må også trenes opp til å arbeide på en sikker måte i krisesituasjoner, slik at de kan redde liv i stedet for å bli ofre selv. Vi må også garantere for en videreføring av de helsetilbud som samfunn trenger, slik som vaksinering, dialyse og ved barnefødsler, når den akutte krisesituasjonen er over.  

Vi kan ikke forhindre alle katastrofer. Men vi kan arbeide sammen for å forsikre at når de inntreffer er sykehus og andre helsefasiliteter beredt og i stand til å redde liv.