Årets Matvaredag kommer under en krisetid. Global finansiell uro øker bekymringen over den økende mat og drivstoffkostnader, som allerede har ført 75 millioner mennesker dypere ned i avgrunnen av sult og fattigdom.
Allerede før prisene begynte å stige, måtte åtte hundre millioner mennesker gå til sengs sultne hver kveld. Samtidig vil virkningene av klimaendringene, blant annet økt eksponering for tørke, mer ujevn nedbør og ekstremvær true med å konfrontere millioner mer med feilernæring og vannmangel. Og med økende energikostnader og priser på mat som har mer enn doblet seg det siste året alene, kan ytterligere 100 millioner mennesker bli presset ut i sult og fattigdom.
Disse kritiske utfordringene til vår felles menneskelighet – håndteringen av klimaendringer, og den globale mat- og energikrisen – er av global karakter, slik at de krever en global respons. Disse krisene er ikke kortsiktige, og vil derfor kreve vedvarende oppmerksomhet fra regjeringer, givere, internasjonale og regionale organisasjoner, det sivile samfunnet og den private sektoren i årene som kommer.
Bevisst på omfanget og kompleksiteten av dette problemet, har FN oppnevnt en krisegruppe som har satt sammen et omfattende rammeverk for handling, som skal kartlegge veien videre for regjeringer, giverne i samfunnet, det sivile samfunnet og den private sektor.
Verdens matvaredag er en mulighet til å utforske temaet når det gjelder klimaendringer og bioenergi i sammenheng med global matsikkerhet.
Dette er alvorlige saker på liv og død som vi må møte med en alvorlig innstilling og besluttsom handling. På denne Verdens matvaredag oppfordrer jeg regjeringer, organisasjoner og borgere å smi meningsfullt partnerskap for å overkomme disse utfordringene, slik at vi kan møte alle våre Tusenårsmål og skape en verden uten sult og fattigdom.
