Vi gjennomlever en periode med dyptgripende uro, forandringer og endring. Usikkerhet, ulikhet og intoleranse brer om seg. Globale og nasjonale institusjoner blir satt på prøve. Med så mye på spill må FN holde tempoet oppe i alle sine aktiviteter – fred, utvikling, menneskerettigheter, rettsikkerhet, å løfte frem verdens kvinner og unge.
På mange fronter har vi sett viktige fremskritt. Ekstrem fattigdom er halvert siden år 2000. Overganger til demokrati er underveis i mange land. Vi ser oppmuntrende tegn på økonomisk vekst rundt om i utviklingslandene.
Dette er tiden for å heve våre felles ambisjoner. Med en frist for tusenårsmålene som nærmer seg med stormskritt (2015), må vi intensivere våre bestrebelser på å oppnå alle disse livreddende målsetningene. Vi må forberede en modig og realistisk post-2015-utviklingsagenda. Og vi må fortsette å bekjempe intoleranse, å redde mennesker som er fanget i konflikt og å etablere varig fred.
FN er ikke kun en møteplass for diplomater. FN er en fredsbevarer som avvæpner krigere, en helsearbeider som deler ut medisiner, et redningsmannskap som hjelper flyktninger, en menneskerettighetsekspert som bidrar til at rettferdigheten skjer fyllest.
I utførelsen av dette globale oppdraget er vi avhengige av utallige venner og støttespillere. Ikke-statlige organisasjoner, vitenskapsfolk, forskere, filantroper, religiøse ledere, næringslivsledere og engasjerte sivile spiller en kritisk rolle for at vi skal lykkes. Hverken noen enkeltstående leder eller institusjon eller noe enkeltstående land kan gjøre alt. Men vi kan alle, på vårt eget vis, gjøre noe.
La oss på denne FN-dagen stadfeste vår personlige forpliktelse og vår felles beslutning om å leve opp til idealene i FN-erklæringen og bygge en bedre verden for alle.
