Statuen av Hans Egede ruver over Nuuk, hovedstaden på Grønland. Strid om statuen har overskygget 300-årsjubileet for den norsk-danske misjonærens ankomst til Grønland. I anledning den internasjonale dagen for verdens urfolk 9. august retter vi oppmerksomheten mot inuittene på Grønland, som en del av urbefolkningen i de nordiske landene.
Rødmalt
På Grønlands nasjonaldag, 21. juni, ble statuen av Egede rødmalt og tagget med ordet «avkoloniser». Det ble derfor besluttet å konsultere befolkningen om statuens fremtid.
Til tross for at et flertall stemte mot å fjerne statuen i en folkeavstemning preget av fravær, bestemte de grønlandske myndighetene seg for ikke å feire 300-årsjubileet for Egedes ankomst til Grønland 3. juli 1721.
Dette er ikke første gang statuen blir vandalisert – den ble faktisk halshugget ved en anledning. Egede er kontroversiell ikke bare fordi hans ankomst markerte begynnelsen på koloniseringen av Grønland, men også fordi han spilte en rolle i utryddelsen av øyas inuitkultur, inkludert deres gamle tro.
Aki-Matilda Høegh-Dam, et grønlandsk medlem av det danske parlamentet, foreslo at statuen burde fjernes og flyttet til et museum. «Denne statuen står på en høyde og våker over Nuuk. Den er et symbol på kolonimakt,» sa hun til DR, Danmarks Radio.
Annus horribilis for statuer
Det tredje tiåret av det 21. århundret har ikke vært statuers glanstid, spesielt ikke statuer av kolonister. Majoriteten av grønlendere er imidlertid lutherske, og dette kan være en av grunnene til at Egede fortsatt står.
Selv om Grønland ser ut til å gå mot mer autonomi eller til og med uavhengighet fra Danmark, er uavhengighetsbevegelsen langt fra antikristen. Den første statsministeren på Grønland i 1979 var Jontathan Motzfeldt, en luthersk prest.
For 50 år siden ble 250-årsjubileet for Egedes ankomst feiret med festligheter på Grønland, inkludert et sjeldent besøk av Dronningen av Danmark. I følge Aviaq Fleischer, forsker ved Grønlands universitet, ble Egede på den tiden betraktet som en «myk kolonist», og folk var takknemlige for at han brakte kristendommen til Grønland.
«I lang tid var grønlendere veldig religiøse og stilte ikke spørsmålstegn ved myndighetene, så det var ingen kritikk av Hans Egede, fordi folk var takknemlige for at han brakte kristendommen til Grønland. Kort tid etterpå, i 1979, startet imidlertid bevegelsen som ledet til selvstyre og Egedes «Grønlandisering» ble satt spørsmålstegn ved», sier Fleischer i et intervju med UNRIC.
Fortidens retur
Innen litteratur og musikk fikk Egede en stadig mer bemerket rolle på Grønland: rockegruppen Unneraarsuit skrev en sang som hyllet den gamle urbefolkningen og anklaget Egede for å være «en djevel» som utryddet den.
Egede har også vært gjenstand for kritikk i Danmark, for eksempel i den dansk-norske forfatteren Kim Leines prisbelønte romaner.
Det er ironisk at Hans Egedes ankomst var basert på en misforståelse. Egede forventet å utføre forsoningsarbeid, ikke blant inuitene, men blant de nordiske nybyggerne som hadde utvandret til Grønland, hovedsakelig fra Island på 1000-tallet. På dette tidspunktet hadde de vært uten kontakt med omverdenen i over to århundrer. Egede hadde tenkt å forkynne lutheranisme for katolikker, men fant ingen levende nordlendinger. Det antas nå at de døde rundt år 1500.
90 prosent av befolkningen på Grønland er inuitter. De første kom for 4-5000 år siden fra Canada, men totalt har det vært seks forskjellige kulturer som immigrerte i flere bølger. Den siste inuittbølgen skjedde samtidig som ankomsten av nordiske nybyggere under ledelse av Eirik Raude like før år 1000. Den nordiske befolkningen forsvant på slutten av 1400- eller begynnelsen av 1500 -tallet.
Misforståelse
Det første ordet som Egede trodde han hadde lært, skyldtes også en annen misforståelse. Da Egede pekte på bilder av Gud, løftet grønlenderne hendene og sa «asune», som han oppfattet som en erkjennelse av Guds eksistens. Dagens historikere har antydet at inuitene sa «asuki», som betyr «jeg vet ikke».
Siden det ikke var noen nordlendinger som ville konvertere, vendte Egede seg til den lokale inuitt. Han kjempet en hard kamp mot den gamle troen, ikke minst mot Angakkuq eller inuit -sjamanene. Det er godt dokumentert at han snakket stygt om inuittene, brukte trusler og straff og til og med hentydet at de skulle brukes som slaver. I tillegg ville ikke Egede at lokalbefolkningen skulle vite hva brød var. Derfor tilpasset han bibelverset «Gi oss i dag vårt daglige brød» til «Gi oss i dag vårt daglige segl».
Historien om mumiene
På Grønlandsmuseet i Nuuk finnes godt bevarte mumier som antas å være 500 år gamle. De er en stille påminnelse om skikker som har forsvunnet. Mumienes ansikter og kropper ble tatovert med symboler som antas å være forbundet med aldring og åndelig tro. En del av det «siviliserende» oppdraget som misjonærer som Egede innførte var å forby slike symboler.
De opprinnelige inuittverdiene returnerer nå til Grønland, og det tydeligste eksemplet er tradisjonelle tatoveringer i stil med mumiene.
Fleischer sier at grønlendere ser både mot Norden og andre inuitter og urfolk for å få ideer og inspirasjon. «Det kan ikke nektes for historien,» sier hun. «Vi har blitt sterkt påvirket av Danmark og de nordiske landene. Dette sees tydelig i vårt daglige liv. Hvis noen blir veldig syke, flyr man til Island eller Danmark. Men vi føler også slektskap med urbefolkningen. Dette er tydelig, ikke minst i maleri og sang. Eksempelvis i teksten og bildene til musikkvideoen fra gruppen Uyarakq – Move, I’m Indigenous (Official Music Video).
Striden om hvorvidt Egedes ankomst skal feires er langt fra over. Faktisk har Nuuk kommune bestemt seg for ikke å feire i år. Egedes etablering av Nuuk vil imidlertid bli feiret i 2028, året da han flyttet oppdraget til Nuuk, som han kalte Godthåb.
Kilder: Hans Christian Gullöv (redaktør), Grønland. Den arktiske kolonien. Gads Forlag, 2017. https://visitgreenland.com/ og media.
Les også: jaktens skumring gruvedriftens daggry
