Menneskelig aktivitet legger enormt press på akvatiske økosystemer verden over. «UN Decade of the Oceans» ble lansert for å fremme viktigheten av å beskytte hav og kyst rundt om i verden. Innovative løsninger er helt nødvendig for å dekke behovene til både mennesker og planeten.
Akvatiske økosystemer gjenspeiler havenes livskvalitet. Forurensning fra avfall har en svært negativ effekt på mikroorganismer i vannet. I tillegg forårsaker overfiske utryddelser av arter, noe som ytterligere forverrer problemene og ubalansen i økosystemene.
Juhani Pirhonen er universitetslektor ved University of Jyväskylä, i Finnland, og spesialiserer seg på havbruksforskning og fiskebiologi.
«Per i dag bør sirkulær økonomi være utgangspunktet for alt. En stor del av havbruket er åpne systemer hvorfra næringsstoffer sprer seg til miljøet. Disse næringsstoffene, nitrogen og fosfor, forårsaker eutrofiering. Slam, klebrig masse med stort vanninnhold, påvirker også de bunnlevende virvelløse dyrene,» forklarer Pirhonen.
Til tross for dette er fisk en viktig proteinkilde for millioner av mennesker over hele verden, spesielt i utviklingsland. Etter hvert som den globale befolkningen vokser, blir bærekraftsspørsmål stadig mer relevante.
Timo Halonen er ministerråd ved departementet for oppdrett og skogbruk i Finland, som har ført ham til å arbeide for å gjøre nasjonalt fiskeri mer bærekraftig.
«Begrepet bærekraft er bredt. Det er sosiale, økologiske og økonomiske perspektiver.
Diskusjonene i Finland har mye å gjøre med økologi på grunn av den nåværende tilstanden i Østersjøen. Det er problemer med eutrofiering som understreker viktigheten av å finne måter å redusere utslipp av næringsstoffer fra havbruk også. «, forklarer Halonen.
Nye konsepter tas i bruk
FN lanserte «Ocean Decade» i mars 2021. Målet er å øke global forskning og styrke partnerskap, noe som kan føre til løsninger på problemene i havene.
Til tross for visse miljøhensyn angående oppdrett, er akvakultur fortsatt en svært interessant måte å produsere mat på.
«Fisk er et av de beste dyrene å bruke fôret den får. Hvis vi ønsker å produsere animalsk protein, er det et av de mest effektive alternativene,” påpeker Pirhonen.
Økende mengde land blir ryddet for jordbruk. I mellomtiden ville verden trenge bevegelse mot landrestaurering for å beskytte land og dets biologiske mangfold.
«Det er et stort potensial i havbruksutvikling fordi 70% av planeten vår er dekket av vann. På land tar vi i bruk to dimensjoner, men med vannområder kan vi vurdere mulighetene for tredimensjonalitet, forklarer Halonen.
Urfolk rundt om i verden har også vist at oppdrettspraksis kan være bærekraftig. Disse samfunnene har skapt et symbiotisk forhold mellom mennesker og omgivelsene rundt dem, som ofte er balansert og fordelaktig for begge parter.
Innovasjon i sentrum
Dagens forvaltning skader havene og bruker heller ikke det store potensialet det kan for menneskenes velvære.
Aztekerne brukte Chinampas til å dyrke planter oppå vann ved å ta i bruk næringspotensialet til avfall. I dag brukes tangproduksjon som en del av havbruk primært bare i visse deler av Asia.
Pirhonen har også jobbet med systemer der mikroalger dyrkes ved bruk av avløpsvann fra havbruk. Konseptet med å gjenskape et multitrofisk økosystem er svært interessant: «Vi har også testet filterfôringsdyr i systemet, inkludert vannlopper og blåskjell», forklarer forskeren.
I juli 2021 publiserte FAO et nytt dokument «Tang og mikroalger: en oversikt for å låse opp potensialet i global oppdrettsutvikling» som diskuterte potensialet for tang og mikroalger i oppdrettssektoren.
«Gjennom denne metoden vil næringsstoffer eller ubrukt fôr bli utnyttet. Det kalles en symbiotisk produksjonsmodell som nøytraliserer situasjonen og samtidig produserer mer bærekraftig produsert biomasse», forklarer Halonen.
Fordelene er mange
Å produsere to avlinger samtidig, fisk og alger, er et interessant konsept. Denne typen matproduksjon kan også gi økosystemtjenester som eutrofieringsreduksjon, oppfangning av karbonfangst, forbedring av forsuring av havet, tilførsel av naturtyper og strandlinjebeskyttelse.
Pirhonen har også undersøkt resirkulerende akvakultursystemer som unngår å la næringsstoffer spre seg til miljøet. Disse systemene garanterer vanligvis ikke produksjonen av en annen avling – alger eller planter.
«Noen undersøkelser ser på denitrifisering i resirkulerende akvakultursystemer. I denne prosessen blir nitrater til gass og forsvinner ut i atmosfæren. Imidlertid tror jeg at denne stilen fortsatt sløser med næringsstoffene. Det er litt bakover når man tenker på sirkulær økonomi. Aquaponics https://unric.org/en/aquaponics-ancient-wisdom-for-new-food-production/ (kombinasjonen av akvakultur med hydroponikk) er ideell i den forstand at plantene senker nitratnivået automatisk ”, forklarer Pirhonen .
Alger kan konsumeres av mennesker eller brukes som dyrefôr. Det kan også brukes til andre formål, inkludert som tilsetningsstoffer, legemidler, næringsstoffer, kosmetikk, tekstiler, biogjødsel, bioemballasje og biodrivstoff.
«Denne typen algeproduksjon kan utnytte den eksisterende infastrukturen for havbruk. Hvis denne nye biomassen skapte et nytt marked, kan det føre til en situasjon der algeproduksjon kan fjerne flere næringsstoffer enn det som skapes i fiskeproduksjonen, ”tenker Halonen.
Betydning av politikk
Forskning og utvikling er nødvendig for å sikre bærekraftig utvikling av havbruk. I mellomtiden spiller insentiver en viktig rolle i å veilede både forbrukere og produsenter. Halonen mener nøkkelen er å revurdere gjeldende miljøforskrifter for å sikre at nye forretningsmodeller blir attraktive.
«Miljøregulering i Finland er ganske trangsynt for øyeblikket. Foreløpig, selv om et selskap ville ha kompenserende aktivitet på et sted, kan det ikke tas i betraktning hvis det ikke skjer direkte på samme tidspunkt», sier han.
Oppdrett av havbruk kan også dra nytte av regulering som fokuserer på å begrense utslipp i stedet for produksjon: «Vi bør skape muligheter og sende et budskap som vil si ved å investere i innovasjon og sirkulære økonomiløsninger, øke produksjonen uten å skape flere utslipp er mulig», sa tjenestemannen legger til.
Halonen mener også karbon- og utslippsavgifter kan være potensielle løsninger for å forbedre havbruk hvis de implementeres på en klok måte: «De kan fungere hvis de dekker alle næringssektorer og ikke bare havbruk. Når vi sammenligner animalsk proteinproduksjon, har fiske og havbruk fortsatt et veldig lavt karbonavtrykk ”.
Mye må gjøres før disse symbiotiske systemene når ønsket utviklingsnivå. Å øke offentlig bevissthet og forståelse av mulighetene er det første skrittet fremover.
«Det er viktig å øke den offentlige diskusjonen om potensialet i symbiotisk oppdrettsproduksjon. Dette vil øke populariteten og interessen for både produsenter og investorer for å tilpasse disse løsningene. Økende forsknings- og investeringstilskudd bør rettes tyngre mot disse metodene. Det er også nødvendig å redusere risikonivåene som følger med disse systemene, avslutter Halonen.
Les også: Havet: Vårt livsgrunnlag
