Aktivisten, sykepleieren og jordmoren Hamda Cali fra Somaliland har sine yngre søstre og kusiner i tankene når hun underviser andre helsearbeidere i hvordan man kan forhindre omskjæring av jenter.
«Jeg har en lillesøster på 15 år, og to kusiner på 13 og 15, som er uberørte. De ble ikke omskåret fordi jeg forhindret det,» forteller Cali.
Omskjæring av jenter og kvinner er en krenkelse av retten til god helse, trygghet, integritet, samt retten til å være fri fra tortur og umenneskelige behandling. Praksisen kan til og med true deres rett til liv som følge av dødsrisikoen knyttet til overgrepet.
Mer enn 200 millioner nålevende jenter og kvinner har opplevd å få sine kjønnsorganer lemlestet gjennom omskjæring. Praksisen er utbredt i Afrika, Midtøsten og Asia, og særlig unge jenter i alderen 0-15 år er mest utsatt for overgrepet.
Verdens helseorganisasjon (WHO) tilskriver nå helsearbeidere – som Hamda Cali – en avgjørende rolle i arbeidet med å stanse utbredelsen av omskjæring, samt å sikre adgangen til trygg og god behandling for de som allerede er omskåret.
Den 6. Februar markeres Verdensdagen for nulltoleranse overfor omskjæring av jenter og kvinner.
Lemlestelse av kvinnelige kjønnsorganer
Kvinnelig omskjæring kalles på engelsk female genital mutiliation og forkortes ofte til FGM. Overgrepet innebærer en hel, eller delvis fjerning av kvinners ytre kjønnsorganer og/eller andre lemlestelser av det kvinnelige kjønnsorganet.
Kvinnelig omskjæringspraksiser finnes i forskjellige omfang og former. Mest utbredt er dog fjerning av klitorishodet; fjerning av forhuden som dekker klitorishodet; fjerning av labia minora eller labia majora (små og store kjønnslepper). FGM betegner også infibulasjon, som er en praksis hvor man syr de ytre kjønnsleppene sammen for å delvis lukke vagina. Andre former for lemlestelse innebærer også piercing, snitting eller brennemerking.
Uttrykk for en grunnleggende ulikhet mellom kjønnene
I tillegg til de potensielle livstruende komplikasjonene som følger med omskjæring av jenter, kan overgrepet også medføre seksuelle problemer som smerte ved penetrering og nedsatt nytelse ved samleie. Overgrepet er ofte motivert av kjønnsdiskriminerende syn på hva som oppfattes som anstendig seksuell adferd. Omskjæringen har som formål å senke kvinnens libido, og dermed sikre at hun er jomfru frem til ekteskap, og redusere risikoen for utroskap. Særlig infibulasjon har som formål å gjøre penetrasjon smertelig for kvinnen – enda en sikkerhetsmekanisme for å motvirke utenomekteskapelig sex.
FGM er en ekstrem form for diskriminasjon mot kvinner, og er et uttrykk for en grunnleggende ulikhet mellom kjønnene. Covid-19 har gjort arbeidet med å fremme likestilling blant kjønn vanskeligere, og det er dessverre indikasjoner på at krenkelse av kvinners grunnleggende rettigheter øker globalt. Det gjelder også kvinners tilgang til reproduktive rettigheter og helsepleie, herunder forebyggelse og behandling av FGM. Pandemiens belastning på verdens helsesektor har resultert i en redusert årvåkenhet hos lokalmyndigheter i områder hvor omskjæringspraksiser er utbredt, men ulovlig.
«La oss få det helt på det rene: omskjæring av kvinnelige kjønnsorganer er en menneskerettighetskrenkelse, og det tjener intet medisinsk formål,» sa WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus, i en tale i forbindelse med verdensdagen.
Les også:Bevar det beste i kulturen – legg det harmfulle igjen
En ny tilgang
«Vi skal stoppe FGM, og vi skal sikre at ingen helsearbeidere foretar overgrepet,» understreket Ghebreyesus.
For det er nemlig helsearbeidere som i mange tilfeller gjennomfører omskjæringen. Til tross for at WHO på det kraftigste oppfordrer helsearbeidere til å nekte og foreta overgrepet, anerkjenner også organisasjonen deres avgjørende rolle i kampen for å bekjempe omskjæringen av jenter innen 2030.
Forebyggende pleie og person-fokusert kommunikasjon er hovedpunktet i WHOs kampanje.
Sykepleiere og jordmødre i land hvor omskjæring av jenter er utbredt – som Hamda Cali i Somaliland – besitter viktig kunnskap. Gjennom deres arbeid er de vitne til de omfattende psykologiske og fysiologiske konsekvensene av overgrepet, og som en del av lokalsamfunnet har de en forståelse for de sosiale normene som holder livet i omskjæringspraksisene. Derfor er det folk som Hamda Cali som best kan kommunisere effektivt, og sensitivt, med rådgivning av foreldre eller autoriteter for å stanse lemlestelsen av jenters kjønnsorganer.
I sin tale i anledning Verdensdagen for nulltoleranse overfor omskjæring av jenter og kvinner fremhevet Ghebreyesus også WHOs kliniske håndbok om FGM-behandling som et viktig redskap i arbeidet med å stanse omskjæring av jenter.
