Over hele verden øker tilfellene av vold i nære relasjoner: I Kina er antallet tredoblet, i Finland har antallet økt med 14 %, i USA med 22 %, i Spania med 20 %, og i Frankrike og Singapore har antallet voldstilfeller økt med en tredjedel. Dette er bare registrerte tilfeller. Forklaringen er den samme verden over: Å bli lukket inne med en voldelig person over tid kunne bare ende på denne måten.
Ifølge WHO blir én av tre kvinner utsatt for fysisk eller seksuell vold, og i hovedsak er det partneren deres som er voldsutøveren. Vold i hjemmet er det mest utbredte, men også et av minst rapporterte menneskerettighetsbruddene i verden.
– Å lukke folk inne forverrer de belastninger som sikkerhets-, helse- og pengeproblemer fører med seg,” sier PhumzileMlambo-Ngcuka, leder av UN Women.
Pandemier gjør forskjellene mellom kjønnene større: Graden av vold i hjemmet øker, kvinners økonomiske selvstendighet forverres, og kvinner må ta på seg hoveddelen av omsorgsoppgavene i hjemme, noe som fører til at de på forlate jobbene sine.
Behov for krisesentre
Vold i hjemmet øker i krisetider. Voldsutøvere har et makt- og kontrollbehov som fylles ved å utsette ofrene for psykisk og fysisk mishandling.
– Når man isolerer kvinner med voldelige partnere og kutter deres tilgang til mennesker og tjenester som kan hjelpe dem, skaper man en perfekt grobunn for kontrollerende og voldelig oppførsel innenfor hjemmets fire vegger, sier Mlambo-Ngcuka.
Voldsutøverne kan utnytte viruset og de sikkerhetstiltak som pandemien fører med seg, til å kontrollere hverdagen til ofrene sine. Økt alkohol– og narkotikamisbruk kan også være en faktor. Lockdown-bestemmelser gjør at offerets muligheter til å forlate huset for å oppsøke hjelp mindre.
Les også: FN oppfordrer til tiltak mot vold i nære relasjoner
Økningen i antall henvendelser som krisetelefoner mottar skaper bekymring, men har faktisk også en positiv side, all den tid mange kvinner ikke er i stand til å ringe krisetelefoner, da overgriperen er tilstede til enhver tid. I Italia har man opplevd at mengden telefonsamtaler har blitt redusert. Heldigvis har kvinner fortsatt muligheten til å varsle om vold gjennom å benytte seg av supportchatter på internett.
Økningen av vold i nære relasjoner er et globalt problem. I et intervju med den Klassekampen uttrykker Gro Lindstad, lederen for kvinneorganisasjonen Focus, bekymring for hvilke følger COVID-19-pandemien vil ha for kvinner i mer sårbare områder:
– Det er ille nok i hus og leiligheter i vestlige land. Men våre internasjonale partnere bekymrer seg for kvinner i slummen i India, i favelaer i Brasil og langt ute på landsbygda i Afrika, sier Lindstad, – De fleste asiatiske og afrikanske kvinner har ingen å melde fra til og ingen steder å flykte til. Det samme vil gjelde for kvinner i flyktningleirer. Jeg frykter at også kidnapping og trafficking vil øke for dem som har det aller verst, fordi ingen har øynene på at slikt skjer. Man kan bare tenke seg hvor sårbare jenter og kvinner er i Moria-leiren i Hellas når hjelpearbeiderne har reist.
Hvordan løse problemet?
FNs generalsekretær, António Guterres, har oppfordret alle lands myndigheter til å gjøre avverging av vold i nære relasjoner til en viktig bestanddel i deres samlede tiltak mot COVID-19-pandemien. Det innebærer å inkludere krisesentre i nasjonale lister over nødvendige tjenester i krisetider og en økt investering i nettjenester og hjelpeorganisasjoner.
Hvis krisesentre blir inkludert i listen over nødvendige tjenester i en krisesituasjon, vil barna til de ansatte kunne få på skolen og i barnehagen, og krisesentrene vil ha mulighet til å gi de som trenger det beskyttelse. Et slikt tiltak har nylig blitt gjennomført i Norge.
Om du er et offer for vold i nære relasjoner kan du ta kontakt med Vold- og overgrepslinjen på tlf: 116 006, eller du kan oppsøke ditt lokale krisesenter her
Les hele FNs generalsekretær uttalelse om vold i nære relasjoner her
