25 år siden ozonlaget ble reddet

0
944
globe

globe

Det har blitt kalt den viktigste miljøavtalen noensinne. Søndag 16. september er det 25 år siden verdens ledere reddet ozonlaget.

Montreal-protokollen er verden over kjent som en av de mest effektive miljøavtalene som noen gang er forhandlet fram.

– Montreal-protokollen er et eksempel på at verdens land kan bli enige om de aller største miljøutfordringene, sier Torbjørn Urfjell, kommunikasjonssjef i FN-sambandet.

Der utslipp av såkalt klorfluorkarbon (KFK) og freon-gasser på 1970- og 1980-talelt truet med å bryte ned hele ozonlaget, er utslippene av disse gassene nå redusert til nesten null. Konsekvensen er at ozonlaget, som lenge så ut til å bli ødelagt, nå er i ferd med å bli reparert.

-Vi løste utfordingen med ozonlaget, da vet vi at det er mulig for verdens nasjoner også å løse klimautfordringen med CO2-utslipp, sier Urfjell.

USA var et av landene som først tok trusselen på alvor, og innførte et forbud mot KFK, blant annet i spraybokser. Men i Europa gikk det saktere. Store produsenter av KFK og freon i England, Frankrike og Tyskland var mot et forbud. De mente hele teorien om at KFK-gassen ødela ozonlaget var sprøyt.

I 1985 møttes 20 land, inkludert de største produsentlandene, i Wien for å diskutere hva man skulle gjøre. Resultatet ble Wien-konvensjonen, som etablerte et rammeverk, og en enighet om at noe måtte gjøres.

Men det var to år seinere det store gjennombruddet kom: 16. september 1987 undertegnet en rekke statsledere den såkalte Montreal-protokollen. Der ble man enige om å kutte både produksjon og forbruk av ozonødeleggende stoffer med 50 prosent innen en gitt tidsfrist.

Denne fristen løp fra avtalen hadde blitt ratifisert av det enkelte land.

Alice Gaustad jobber daglig med Norges oppfølging av protokollen, som ansatt i det norske klima- og forurensingsdirektoratet (Klif). Klif mener avtalen man inngikk den gang var helt avgjørende for å redde ozonlaget:

– Vi tror avtalen var helt avgjørende. Det at det ble satt opp et langsiktig regime for nedtrapping av bruken, viste produsentene at om 20 år så hadde de ikke noe å leve av, om de ikke endret produksjon. Mange av selskapene som før produserte ozonødeleggende stoffer, har siden utviklet alternativer, sier hun. Hun tror også det var viktig at man satte opp et pengefond, som hjalp u-landene med å kutte sine utslipp.

– En viktig faktor for at man lyktes var at man satte opp et fond som siden har betalt for u-landenes ekstrautgifter knyttet til avtalen, sier hun og forteller at i-landene fortsatt, årlig betaler inn 150 millioner dollar i året til dette fondet.

– Tror du de som i dag forhandler om klimaproblemet kan lære noe av Montreal?

– De kan i hvert fall ta med seg inspirasjonen. Montreal viser at det er mulig å forhandle fram komplekse og internasjonale miljøavtaler på tvers av landegrensene. Dessuten viste Montreal at det var viktig å ta forskningen på alvor. Det tror jeg vil være et bra utgangspunkt for kilmaforhandlingene også, sier Gaustad.

Kilde: FN-sambandet