Det naturlige miljøet blir beskyttet av protokoll 1 i Genève-konvensjonene. Men denne beskyttelsen blir ofte brutt av krig og væpnet konflikt. Vannbrønner blir forurenset, avlinger ødelagt, skog blir kuttet ned, jorden forgiftet og husdyr drept, alt for å vinne militære fordeler. Dreneringen av sumpområdene i Euphrates-Tigris deltaet på 1990-tallet ble bevisst rettet mot økosystemet for å oppnå politiske og militære mål.
Fra Balkan til Afghanistan, fra Libanon til Sudan, studerer FN de miljømessige virkningene av konflikter verden over. Vi har sett hvordan miljøskader og sammenbrudd av institusjoner truer menneskenes helse, inntektskilder og sikkerhet.
Dette kan sette skjør fred og utviklingen av samfunn som er preget av postkonflikt i en risikabel posisjon. I Afghanistan har kombinasjonen av krig og den institusjonelle oppløsningen hatt en stor påvirkning. I et klart tilfelle av fortrengning på grunn av miljøet, har titusenvis av mennesker blitt tvunget til å dra fra landsbygda til urbane områder for å søke etter mat og arbeid.
Miljø- og naturressurser er avgjørende for å sikre fred i og mellom krigsherjede samfunn. Flere land i Great Lakes- regionen i Afrika etablerte et samarbeid på tvers av landegrensene for å administrere sine felles naturressurser. Varig fred i Darfur vil avhenge blant annet av å løse de underliggende konfliktene for vann og frodig land. Og det kan ikke bli varig fred i Afghanistan hvis de naturressursene som opprettholder livsgrunnlaget og økosystemer blir ødelagt.
FN legger stor vekt på å sikre at tiltak for miljøet er en del av vår tilnærming til fred. Ved å beskytte miljøet kan man hjelpe landene å skape muligheter for sysselsetting, fremme utvikling og unngå et tilbakefall til væpnet konflikt. På denne internasjonale dagen, la oss fornye vår forpliktelse for å hindre utnyttelse av miljøet i konflikttider, og beskytte miljøet som en grunnpilar i vårt arbeid for fred.
