Island i bistandskarusell

0
144
Iceland development

Iceland development
Det islandske parlamentet vedtok statsbudsjettet for 2014 rett før jul i fjor. Budsjettet viser at det i 2014 vil bli foretatt flere kutt i bistandsbudsjettet. Dette kommer overraskende på mange ettersom det kun er fem år siden parlamentet, nesten enstemmig, vedtok en resolusjon som slo fast at bistandsbudsjettet skulle økes kraftig.

I februar 2013 vedtok parlamentet, med kun en avvikende stemme, å øke bistandsbudsjettet fra 0,26 % av BNI til 0,28 %. Det ble også satt et mål om å nå FNs satte mål om 0,7 % av BNI innen 2019.

Kun 10 måneder etter resolusjonen i februar vedtok parlamentet å kutte det planlagte bistandsbudsjettet til 0,23 % av BNI i 2014. Dette er vesentlig mindre enn de andre nordiske landene. De tre skandinaviske landene bidrar med rundt 1% av BNI til utviklingssammarbeid, mens Finland bidrar med 0.6% av BNI.

I det første utkastet for statsbudsjettet 2014, ble bistandsnivået holdt på samme nivå som i 2013. Det viste seg midlertidig at majoriteten i parlamentets finanskomite hadde andre planer, det ble dermed bestemt å heller styrke helsesektoren med midler tatt fra bistandsbudsjettet.
Komiteen foreslo et kutt på 35%. Komiteleder Vigdis Hauksdóttir var eneste medlem av parlamentet som valgte å stemme imot dette.
Det islandske valget, avholdt april 2013, ble vunnet av sentrum-høyre, noe som resulterte i en koalisjonsregjering bestående av uavhengighetspartiet (Sjálfstæðisflokkurinn) og det progressive partiet (Framsóknarflokkurinn).
Bistandsbudsjettet ble lite diskutert i valgkampanjen. «Det er tydelig at disse kuttene i bistandsbudsjettet ikke minsker støtten til regjeringspartiene, den kan kanskje sies å [til og med] øke støtten» forklarer politisk kommentator Egill Helgason i et intervju med UNRICs nordiske nyhetsbrev.

Reaksjonene til finanskomiteens avgjørelse vakte sterke reaksjoner, spesielt på sosiale medier. Kritikere peker på at myndighetene straks etter at de tok makten kuttet skatter for den lukrative fiskeindustrien. Den totale summen av skatten som ble kuttet ville dekket, ikke bare de foreslåtte kuttene, men hele bistandsbudsjettet.

Prisvinnende forfatter Jón Kalman Stefansson skrev i en nylig kronikk at kuttene var «kalde og grusomme» og utgjorde «en farlig mangel på anstedighet». «Mange av parlamentsmedlemmene som er en del av koalisjonsregjeringen er unge og har små barn. Kan de stemme til fordel for denne resolusjonen og dermed gå hjem å se deres barn i øynene uten å rødme, når de har, om ikke dømt barn i andre land til døden, ihverfall minsket deres muligheter til å leve et anstendig liv, passende for mennesker» skrev Stefánson.
Til og med utenriksministeren, Gunnar Bragi Sveinsson, var imot kuttene. En tredjedel av kuttene ble returnert, men utviklingsbudsjettet er fortsatt dypt berørt av kuttene.

«Jeg kan ikke huske slike reaksjoner de siste syv årene jeg har fulgt debatten, på nært hold, vedrørende internasjonal utviklingssamarbeid i dette landet,» sa Gunnar Salvarsson, sjef for kommunikasjon ved ICEIDA, Det islandske utviklingsbyrået, i et intervju med UNRICs nordiske nyhetsbrev. «Det er slående hvor generelt positive islendere er når det kommer til utviklingssamarbeid, selv om dette ikke burde komme som en overraskelse etter en nylig foretatt undersøkelse».

Over 90% av islendere støtter det nåværende nivået eller økte nivået for utviklingsbistand i en undersøkelse foretatt i oktober 2013.
Stefán Ingi Stefánsson, generalsekretær ved UNICEF Island, kalkulerte at Island, frem til 2013, har mottatt mer utviklingsbistand enn de har donert. Island mottok til og med betydelig støtte fra Marshall-hjelpen etter andre verdenskrig, til tross for at landet ikke led noen skader under krigen. Island mottok også midler fra FNs utviklingsfond (UNDP) frem til slutten av 1970-årene.
«Med andre ord, i dette herrens år 2013 har vi i det minste gitt tilbake mer enn vi har mottatt. Det er vakkert,» skrev Stefánsson.