16. november 2009
Globalisering fortsetter å bringe mennesker nærmere hverandre. Sosiale nettsteder gjør det mulig for oss å kontakte mennesker vi aldri kommer til å møte. Gjennom global markedsføring og fremvekst av internasjonale sosiale og kulturelle bevegelser, møter daglig vi nye smaker, meninger og vaner blant medmennesker. Vi har flere muligheter enn noen gang til å kommunisere med hverandre og til å dra nytte av flerkulturelle erfaringer.
Globalisering bringer imidlertid også med seg faren for å skape en mer ensartet verden, som visker vekk menneskehetens største styrke – mangfold. Etter hvert som vi vokser mer sammen, er det også fare for at menneskers behov for å bygge murer vil sette spor, og dele folk inn i ”oss” og ”dem”, noe som igjen vil gå utover noen av de mest sårbare deler av samfunnet: nasjonale, etniske, religiøse og andre minoriteter.
Toleranse betyr ikke likegyldighet eller uengasjert aksept for andre. Det er en livsstil basert på gjensidig forståelse og respekt for andre, og på troen om at globalt mangfold skal ønskes velkommen, ikke fryktes.
De Forente Nasjoner fremmer toleranse på flere områder. Det inngår i arbeidet for fred, konfliktløsing, demokratisering og menneskerettigheter. Gjennom FNs Allianse mellom sivilisasjoner og UNESCOs mange utdannings- og flerkulturelle initiativer promoterer vi dialog og bekjemper intoleranse og ekstremisme. Og vi fortsetter dette presset gjennom etableringen av nye lover og standarder, som da erklæringen om urfolksrettigheter i og FNs forum for minoritetsspørsmål ble etablert i 2007.
På denne internasjonale toleransedagen vil jeg at vi skal forplikte oss til mobilisering mot intoleranse. La oss jobbe sammen for å fremme toleranse – både for våre mest sårbare samfunn, og for hele menneskeheten.
