FNs utviklingsprogram (UNDP) har introdusert en ny global indeks som skal inkludere lands karbonavtrykk i vurderingen av bærekraftig menneskelig utvikling.
Den nye UNDP rapporten ble lansert i Stockholm den 17. desember, i samarbeid med den svenske regjeringen.
HDI-rapporten som nå tar høyde for miljøskadelig aktivitet sender et viktig budskap om økt fokus på den bærekraftige utviklingen. Ved å justere for materielt forbruk og karbonavtrykk danner den nye HDI-indeksen et nytt bildet på den menneskelige utviklingen i land. Slik er den nye HDI-indeksen en viktig veiledende beregning for videre bærekraftig utvikling.
4000 generasjoner før den industrielle revolusjon
Achim Steiner som leder FNs utviklingsprogram uttalte i forbindelse med rapportlanseringen at «vår tid er antropocenens tid, og i den fører menneskeheten en krig mot seg selv.»
«Fire tusen generasjoner har kunnet leve og dø før vi i dag i den post-industrielle æra har fylt atmosfæren med skadelig utslipp. Til tross for dette fortsetter globale beslutningstagere å subsidiere produksjonen av fossilt brensel, og forlenger våre karbonvaner.»
I den karbonjusterte HDI-indeksen raser både Norge, Finland og Island på rangeringen, mens Danmark og Sverige beveger seg oppover listen. Det kan du lese mer om her.
Sveriges kronprinsesse Victoria var til stede ved rapportlanseringen, i tillegg til den svenske statsministeren Stefan Lövfen og den Sør-Afrikanske presidenten Cyril Ramaphosa.
Dinosaurene var ikke klar over asteroidene
Barbados statsminister Amor Motley var invitert som æresgjest under lanseringen, og i sin tale kritiserte hun at indeksen i for lang tid utelukkende baserte seg på BNP per capita.
«Det er som å bruke blodtrykket mitt for to år siden for å avgjøre hvorvidt jeg får slag idag,» sa statsministeren, og la til at «dinosaurene var ikke klar over asteroiden som ble deres bane, men i 2020 har vi all informasjon og kunnskap om at menneskelig aktivitet skader planeten.»
Statsministeren fra Barbados avsluttet sin tale med en oppfordring til moralsk og etisk lederskap, særlig under COVID-19 pandemien, som for eksempel innebærer en rettferdig global vaksinedistribusjon.
Lederen for Utviklingskontorets rapportkontor, Pedro Conceiçã, presenterte de viktigste statistiske trendene fra årets rapport.
- Land som er særlig truet av økologiske forandringer har også økt utsatt sosial sårbarhet.
- Innen 2100 vil det årlige antallet dager med ekstremvær særlig øke i utviklingsland.
- Av de mer enn 60 «very high development countries” i 2019, er det bare 10 som beholder sin klassifisering når karbonavtrykk blir inkludert som parameter.
Videre understreket Conceiçã sammenhengene mellom fattigdom og klimaforandringene.
I paneldiskusjonen som fulgte lanseringen uttalte Costa Ricas miljø- og energiminister at ideen om at miljøpolitikk gjennomføres på bekostning av økonomisk utvikling simpelthen ikke er sant. Det grønne skiftet, økonomisk utvikling og bærekraftig menneskelig aktivitet er alle forenelige.
