Menneskerettighetsdagen markeres hvert år den 10. desember for å minnes dagen i 1948 da FNs generalforsamling vedtok Verdenserklæringen om menneskerettigheter.
Den offisielle markeringen av dagen startet i 1950, etter at FNs generalforsamling vedtok resolusjon 423 (V). Denne oppfordret alle stater og organisasjoner til å gjøre 10. desember til en årlig markering av menneskerettighetene.
Verdenserklæringen om menneskerettigheter beskriver et bredt spekter av grunnleggende rettigheter og friheter som gjelder for alle mennesker, uavhengig av nasjonalitet, bosted, kjønn, etnisk eller nasjonal opprinnelse, religion, språk eller annen bakgrunn. Den er oversatt til 577 språk, fra abkhasisk til zulu, noe som gjør den til verdens mest oversatte dokument.
Selv om erklæringen ikke er juridisk bindende, har den inspirert over 60 menneskerettighetskonvensjoner som sammen utgjør den internasjonale standarden for menneskerettigheter. Den brede enigheten blant FNs medlemsland om de grunnleggende rettighetene som er beskrevet i erklæringen, gjør den stadig mer relevant i dagens samfunn og understreker dens betydning i hverdagen vår.
FNs høykommissær for menneskerettigheter og hans kontor spiller en sentral rolle i å koordinere de årlige markeringene av Menneskerettighetsdagen.
I år setter vi fokus på hvordan menneskerettigheter kan være en løsning – en forebyggende, beskyttende og transformerende kraft som bidrar til en bedre verden. Som FNs generalsekretær António Guterres har uttalt: «Menneskerettigheter er grunnlaget for fredelige, rettferdige og inkluderende samfunn.»
Årets tema, Våre rettigheter, vår fremtid, nå, oppfordrer oss til å anerkjenne hvor viktige menneskerettighetene er i våre daglige liv og i arbeidet for en bedre fremtid.