Forsvar og utenrikspolitikk er ikke en formell del av samarbeidet i Det nordiske råd, men dette hindrer ikke at slike spørsmål blir adressert. Under spesialmøtet i april var det en intens debatt om hvordan Det nordiske råd bør støtte demokratiseringsprosessen i Ukraina. Det var enighet, uavhengig av parttilhørighet, at den urovekkende situasjonen i Ukraina er et område som angår nordisk samarbeid.
«Dette er en unik situasjon i verdenssammenheng og en unik situasjon for oss», sa årets president Karin Åström i sin åpningstale.
I erklæringen som fulgte etter møtet la rådet vekt på at det var behov for at Ukraina «respekterte internasjonal lov, demokratiske verdier og menneskerettigheter».
Flere talere trakk det historiske perspektivet og sa at en situasjon som ligner den i Ukraina ikke har funnet sted siden 2. verdenskrig. Mange understreket også betydningen av internasjonal lov, i forhold til en reaksjon på det som nå foregår i Ukraina.
«Vi er ikke en forsvars- eller utenrikspolitisk allianse, men vi har felles verdier om hva vi mener er grunnleggende internasjonal lov», sa Hans Wallmark, rådets visepresident.
Nordisk samarbeid, som så sin start etter 2. verdenskrig og Den kalde krigen, har vist at demokrati og fredelig samarbeid bidrar positivt til menneskers frihet og utvikling. De nordiske landene feirer 200 år med fred mellom landene i år.
Nordisk samarbeid har også spilt en sentral rolle i dialog med parlamentarikere og andre nettverk i Russland.
«Det er svært viktig at denne dialogen blir forsvart og opprettholdt så langt det er mulig», sa Bertel Haarder, en dansk liberalist. «Vi kan vise hvordan åpen dialog er en fundamental frihet og rettighet i et demokratisk samfunn».
