Den internasjonale jazzdagen feires for andre gang 30. april. Istanbul skal være vert for den offisielle feiringen, men dagen markeres også verden rundt i over 100 land, deriblant de fem nordiske landene.
Dagen ble vedatt av UNESCO, FNs organisasjon for utdanning og kultur, og målet er å øke verdenssamfunnets forståelse for jazz som et viktig element i undervisning, i fredsarbeid, i å skape samhold, dialog og samarbeid mellom folk.
Den anerkjente danske saksofonisten Benjamin Koppel sier seg enig i at musikk kan bidra til vennskap på tvers av landegrenser. «Men mer enn det – musikkens magi kan utfordre og utvikle enhver persons evne til å forstå det ukjente, til å akseptere det som virker rart og fremmed, og forberede mennesker på det uventede.»
Arrangementene i Istanbul kommer til å inkludere musikere som UNESCO-ambassadøren Herbie Hancock, Wayne Shorter, John Beasley, George Duke, Abdullah Ibrahim, Al Jarreau, Milton Nascimento, Dianne Reeves, Marcus Miller, John McLaughlin, Lee Ritenour og Jean-Luc Ponty.
Årets begivenhet følger suksessen til den første internasjonale jazzdagen i fjor, da noen av jazzens største stjerner erstattet diplomater og statsmenn på scenen i FNs generalforsamling i New York. Islendingen Jón Ingi Herbertsson er ansvarlig for FN-programmet «Messenger of Peace», og dro på konserten sammen med en av programmets ambassadører, Stevie Wonder. Han beskrev det som en uforglemmelig opplevelse, ikke minst det å se tre-femtedeler av Miles Davis andre store kvintett – Herbie Hancock, Wayne Shorter og Ron Carter – sammen på scenen.
«Den mest minneverdige opplevelsen var kanskje den gode stemningen backstage, med de største navnene innen jazz – samt superstjernene Michael Douglas, Robert DeNiro og Morgan Freeman – stuet sammen i det lille venterommet bak generalforsamlingen», sa Herbertsson. «Folk bare bablet i vei, lo og delte historier mens de pratisk talt satt i hverandres fang!»
Som alle vet ble jazz født i USA på begynnelsen av 1900-tallet, med røtter i afrikanske musikktradisjoner og innslag fra europeiske musikkformer. Siden da har jazzen utviklet seg til flere forskjellige stiler rundt omkring i verden.
Jazz ble raskt populært i de nordiske landene, og Norden har bidratt med noen av Europas mest anerkjente jazzmusikere de siste tiårene, blant annet danskene Niels-Henning Örsted Pedersen og Palle Mikkelborg, Norges Jan Garbarek og Terje Rypdal, og svensken Esbjörn Svensson, for å nevne noen. Islands jazz-fusion-band Mezzoforte hadde en crossover hit med sangen Garden Party på midten av 80-tallet.
«En av grunnene til hvorfor nordiske land har hatt en så bra jazz-scene er den offisielle støtten for denne musikksjangeren», sier Mezzofortes pianist, Eythór Gunnarsson, som skrev Garden Party. «Men jeg er sikker på at det at mange toppmusikere fra USA flyttet til nordiske land på 60-tallet, særlig til København, og ga unge musikere som Niels-Henning Örsted Pedersen muligheten til å spille med dem, bidro til utviklingen av nordisk jazz.»
Store musikere som saksofonistene Dexter Gordon og Ben Webster og pianisten Kenny Drew bodde alle i korte eller lengre perioder i København, og deres nærvær førte også til besøk fra andre kjente amerikanske jazznavn.
Caroline Henderson, en svenskamerikansk jazzsanger som bor i København, representerte nordisk jazz på kulturfestivalen Nordic Cool, som nylig gikk av stabelen i Washington DC. Hennes far kom selv til Europa på 50-tallet for å spille musikk og leve et friere liv enn det han hadde mulighet til i USA på den tiden.
«Jazz kommer selvfølgelig fra USA, men vi har tatt den til oss i de nordiske landene og gitt den vår egen blå tone, litt melankoli og en hel masse oppfinnsomhet», fortalte Henderson til nettstedet norden.org.
Gunnarsson er ikke så sikker på at det finnes en spesiell nordisk tone innen jazzen. «Det passer kanskje ikke med stereotypen, men nordmenn liker ofte mer progressiv jazz og eksperimenter, mens danskene er mer tradisjonelle i sin tilnærming». Gunnarsson har nettopp avsluttet innspillinger med Koppel, som synes det absolutt finnes et nordisk særpreg ved musikken. «Vi er alle produkter av vår oppvekst, vårt miljø og vår arv, og dette påvirker vårt kunstneriske uttrykk».
«Uansett hva skandinaver selv sier, så synes jeg det er noe avhengighetskapende og svært fengslende med musikken», sa Fiona Talkington fra britiske Radio 3, som har promotert nordisk jazz i Storbritannia, i et intervju med The Independent. «Det finnes en ydmykhet ved musikken, selv når noen spiller med full kraft.»
Da hun ble spurt om Jan Garbareks berømte kalde, innadvendte tone var typisk for nordisk jazz, sa hun tvert om – «noe av den mest spennende norske musikken river godt i innvollene!»
Den internasjonal jazzdagen skal feires i hele Norden med diverse arrangementer. I Oslo avholdes et 3-dagers program med jazz workshops, Open Jam Sessions og konserter, med artister som Justin DiCioccio, Steve Wilson, Frøy Aagre, Ivan Mazuze, Don Martin, og musikkstudenter fra Lillestrøm VGS. Hensikten med markeringen er å belyse hvordan politisk og kulturell identitet formes og kommer til uttrykk gjennom jazzmusikken.
