Mens ammetallene i Europa er blant de laveste i verden, så har Norge vist seg å være et unntak. Norges arbeid for å fremme amming er verdensledende.
Hvert år dedikerer FN ekstra oppmerksomhet til problemstillinger knyttet til amming gjennom å arrangere verdens ammeuke i begynnelsen av august. I år arrangeres uken fra 1. til 7. august.
Norge har blitt kjent globalt for å ha progressiv sosialpolitikk, som blant annet inkluderer et omfattende rammeverk for foreldrepermisjon og ammestøtte til mødre. Dette rammeverket er et resultat av en årrekke med aktivisme fra norske feministgrupper og Ammehjelpen.
En av stemmene bak bevegelsen for ammende mødre på jobb er Anne Bærug, forsker og ernæringsfysiolog ved avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten ved Folkehelseinstituttet.
“Vi må få politikerne og befolkningen generelt til å forstå at amming faktisk er en jobb som bidrar til bedre helse for barn og mødre, matsikkerhet og et lavere karbonavtrykk. Som alle andre jobber tar amming tid, og derfor bør kvinner få tilbud om tilstrekkelig tid til denne jobben. Dette er en investering som kommer samfunnet til gode.»
Den norske foreldrepermisjonspolitikken som bærebjelke
Foreldre i Norge får til sammen 12 måneders betalt permisjon i forbindelse med fødselen og tiden etter fødselen. Foreldrepermisjonen i Norge skiller seg ut ved at den er tredelt. Én del, kjent som mødrekvoten, er forbeholdt mor. Én del, fedrekvoten, er forbeholdt far eller medmor. Den siste delen kan deles fritt mellom foreldrene, og kalles fellesperioden.
Hver foreldrekvote består av minimum 15 uker med 100 prosent lønn eller 19 uker med 80 prosent lønn. De siste 3 ukene før fødselen og de første 6 ukene etter fødselen er forbeholdt mor. Den delte perioden, som gir enten 16 eller 18 uker avhengig av betalingsnivå, kan benyttes av begge foreldrene.
Utover denne betalte permisjonen har hver av foreldrene rett til ytterligere ett års ulønnet permisjon for hver fødsel. Dette året forlenger tilknytnings- og omsorgsperioden med barnet.
Tredelingen av den norske foreldrepermisjonen er ikke tilfeldig. Den er nøye utformet for å forhindre at lang mammapermisjon hindrer kvinners karriere- og lønnsutvikling. I tillegg skal den fremme delt omsorg for barn og husarbeid og fremme tilknytningen mellom far og barn. Nesten halvparten av mødrene tar imidlertid ulønnet permisjon etter den betalte permisjonen. Dette er ofte fordi de trenger mer tid med barnet og til amming.
Amming på arbeidsplassen fremmes på flere måter. Mødre i Norge har blant annet rett til en times betalt ammepause per dag. I noen sektorer, særlig i offentlig sektor, er det til og med tillatt med opptil to timer. Det er imidlertid ofte utfordrende for kvinner som jobber skift å benytte seg av denne rettigheten.
Debatten om utvidet mammapermisjon
Det pågår en debatt om behovet for å utvide mammapermisjonen til minst 36 uker etter fødselen med 100 % lønn.
Bærug argumenterer for at dette kan gjøre det mulig for flere mødre å amme i samsvar med WHO og nasjonale anbefalinger. Dette inkluderer fullamming i 6 måneder og gradvis introduksjon av fast føde deretter, samtidig som man opprettholder en høy morsmelkproduksjon. Dette bidrar ikke bare til matproduksjon, matsikkerhet og redusert miljøpåvirkning, men også til å redusere sosial ulikhet i amming, noe som er et viktig bidrag til mødre- og barnehelse.
«Jeg tror ammefrekvensen i Norge generelt er god sammenlignet med mange andre høyinntektsland, men bruken av morsmelkerstatning er høyere enn den burde være. Så jeg vil ikke si at landet vårt er perfekt for mødre og spedbarn, for det er det ikke. Vi jobber kontinuerlig med å legge frem vitenskapelige bevis for hvordan amming er gunstig for samfunnet, og vi samarbeider tett med WHO/Europa om temaet for å fortsette å arbeide for utvidet fødselspermisjon og ammestøtte. Vi har vært pådrivere for å utvide mammapermisjonen til 8 måneder, men det har vært diskutert i mange år, og det går frem og tilbake fordi det er mange ulike argumenter for og imot. Personlig mener jeg at en fedrekvote også er viktig. Men jeg tror vi må innse at det bare er kvinner som kan amme», avslutter Bærug
