Ny FN-rapport: Fremgang i gjeldssletting for fattigste land, men handel og minsket bistand er fremdeles store hindre for å bekjempe fattigdom.
Bedre tilgjengelighet til medisin og teknologi, men mer må gjøres.
(UNITED NATIONS, NEW YORK, 4. SEPTEMBER) Mens verdens ledere forbereder seg til å vurdere fremgangen for den globale utviklingen i New York senere denne måneden, konkluderer en ny FN-rapport med en betydelig positiv utvikling når det gjelder gjeldslettelser til verdens fattigste land. Men, når det gjelder å nå mål for handel og bistand er ikke utviklingen like positiv. Donorer må øke sitt bidrag til utviklingsbistand med USD 18. milliarder per år frem til 2010, hvis de skal klare å oppnå sine tidligere forpliktelser.
Rapporten, som heter ”Gjennomføring av globalt samarbeid for å nå Tusenårsmålene”, er utarbeidet av ”Tusenårsmålenes handlingsgruppe”, utnevnt av generalsekretær Ban Ki- moon. Gruppen er nedsatt for å følge med på hvordan land oppfølger sine internasjonale forpliktelser for bistand, handel og gjeld, samt vurdere om land får økt tilgang til nødvendige medisiner og teknologi.
”Året 2008 bør markere et vendepunkt når det gjelder oppnåelse av Tusenårsmålene. Denne rapporten er en vekker. Den gir et verdifullt innblikk i om det globale samfunnet er i rute for å oppnå sine forpliktelser, og hvor vi trenger å styrke våre tiltak for den siste halvdelen av Tusenårsmålenes tidsskjema. Dette dokumentet vil bli et uvurderlig redskap når verdens ledere samles for et møte på høyeste nivå i New York den 25. september for å finne effektive metoder for å oppnå målene.” sa generalsekretær Ban Ki-moon.
Bistand og handel – kritiske forskjeller for internasjonal handling
Selv om donorland har økt sin offentlige utviklingsbistand (ODA) siden 2000, har den totale bistanden faktisk sunket i løpet av de siste årene – med 4, 7 prosent i 2006, og med 8, 4 prosent i 2007. Ved G8- toppmøtet i 2005 i Gleneagles lovet donorland å øke den totale utviklingsbistanden med USD 50 milliarder per år til 2010, men tilskuddene er allerede for lave. For å nå målet om 0,35 % av bruttonasjonalinntekten til OECD- land av må man øke bistanden med USD 18 milliarder per år mellom 2008 og 2010. Det er allikevel bare halvveis til FNs mål om 0,7 prosent av BNP til bistand.
Sammenbruddet av handelsforhandlingene i Doha i juli var et stort tilbakeskritt for utviklingsland som ønsker å profittere på de utvidede handelsavtalene for å redusere fattigdom. Doha-runden ble lansert i 2001 for å oppfylle Tusenårsmålenes krav om å etablere et ”åpent, rettferdig, lovbasert, forutsigbart og ikke- diskriminerende multilateralt handels- og finanssystem.”
Ifølge rapporten har bare 79 prosent av eksporten fra utviklingsland fått skattelettet tilgang til de utviklede landenes marked, som er under målet om 97 prosent i 2005. Landbrukstilskudd var et annet stort hinder i Doha: Det har bare vært en mild reduksjon for tariffen på landbrukseksportvarer, mens landbrukssubsidier i OECD- land fremdeles er høye – USD 363 milliarder i 2006, nesten fire ganger høyere enn ODA- nivået samme år.
Noen tegn til fremgang
Gjeldslettelser har vært, eller vil bli gitt, til 33 av 41 kvalifiserte land, ved å kansellere mer enn 90 prosent av utenlandsgjelden deres. På den annen side er det behov for mer handling slik at man sikrer gjeldslettelser i de gjenværende åtte landene. Det trengs også støtte for å forbedre gjeldsstyringen, slik at landene unngår å falle tilbake i gjeldsklemme. I 2006 brukte 52 utviklingsland mer på betaling av gjeld enn på helsevesenet. Ti andre brukte mer på betaling av gjeld enn på utdanning.
Rapporten slår fast at praksisen med å ”binde” gjeld (slik at profittmottakere må kjøpe produkter og tjenester fra donorland) har blitt meget redusert siden 2001. Men mange av kriteriene for bistandskvalitet, spesielt forutsigbarhet og utviklingsmålsettinger for utviklingslandene, krever forbedring.
Tilgang til medisiner, teknologi
Tilgang til medisiner for å bekjempe HIV/AIDS, malaria og tuberkulose har blitt forbedret. På den annen side er tilgangen til rimelige og nødvendige medisiner langt fra tilfredsstillende, i både den private og den offentlige sektoren. Store prisvariasjoner betyr at nødvendige medisiner ofte er utilgjengelige for de fattige. Rapporten slår fast at tilgjengelige medisiner bare møter en tredjedel av behovene i den offentlige sektoren, og at de i gjennomsnitt koster rundt 250 prosent mer enn den internasjonale prisreferansen. I den private sektoren er to tredjedeler av medisinene tilgjengelige, men koster gjennomsnittlig 650 prosent mer enn den internasjonale prisreferansen.
Utviklingsland har enestående tilgang til ny informasjon og kommunikasjonsteknologi, der over 77 prosent av befolkningen kan motta signal fra mobiltelefon, opp fra 46 prosent i 2001. Samtidig gikk antallet opp fra 28 prosent i land sør for Sahara, til 54 prosent i samme periode. Men den digitale kløften mellom utviklingsland og utviklede land fortsetter å øke for teknologi som moderne informasjonsdeling (som internett med bredbånd). Det hjelper heller ikke at mer enn 30 prosent av mennesker i utviklingsland fremdeles lever uten elektrisitet.
Nøkkelrolle for utviklingsland
Handlingsgruppen merker seg ved at mange utviklingsland trenger å bedre integreringen av handel og konkurranse i sine utviklingsstrategier, slik at de kan bedre nytte seg av handelsmuligheter. Mange trenger også å fjerne skatter og toll på nødvendige medisiner, og gi tilgang til generelle subsidier til lavere priser.
På det jevne peker rapporten på behovet for omfattende handling for Tusenårsmål åtte, som fokuserer på det globale samarbeidet, hvis en skal klare å nå de andre syv Tusenårsmålene.
Mediakontakter:
Michael Coleman,
Margo Buchanan,
François Coutu,
Martina Donlon,
Website: www.un.org/esa/policy/mdggap
