Manglende klimatiltak fortsetter å skade og drepe mennesker i alle land, med rekordhøye 710 000 estimerte dødsfall globalt som følge av hete i 2023, advarte en rapport utgitt i samarbeid med FN onsdag. For første gang kunne mer enn syv av ti dødsfall tilskrives menneskeskapte klimaendringer.
Den siste «Lancet Countdown»-rapporten, utarbeidet i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO), konkluderer med at helseskadene som følge av klimaendringer øker i tempo, samtidig som økt utvinning av fossilt brensel bremser fremgangen og utgjør en trussel om «katastrofale» helserisikoer.
«Varmerelaterte dødsfall, tørke og andre klimarelaterte risikoer øker raskere enn for ti år siden, selv om investeringer i ren energi og klimatiltak begynner å gi helsemessige fordeler,» fastslår rapportens forfattere.
Andre funn tyder på at det globale området som er rammet av ekstrem tørke «har vokst mer enn 700 prosent raskere enn i perioden 2006–2015», med tørke som rammet 51,8 prosent av jordens land i minst én måned i 2025.
Dybdeanalyse
Og som en advarsel om at det gjøres for lite for å dempe klimaendringene, påpeker rapporten også at verdens 100 største olje- og gasselskaper planlegger å produsere «150 prosent mer fossile brensler innen 2040 enn det som er forenlig med å holde oppvarmingen til 1,5°C [over temperaturgjennomsnittet før den industrielle revolusjonen], en økning fra 138 prosent året før».
Disse og andre bekymringsfulle funn fremhever det akutte behovet for å formelt anerkjenne klimaendringer som en global helsekrise, hevder forfatterne, og slår dermed lyd for sterkere, helseorienterte klimatiltak i forkant av FNs klimakonferanse COP31 i Antalya, Tyrkia.
Blant prioriteringene er å fremskynde reduksjonen av klimagassutslipp, øke støtten til tilpasningstiltak og utvide investeringene som styrker helsesystemets motstandskraft.
Klimatiltak
WHO håndterer klimarelaterte helserisikoer gjennom overvåkning, tidlige varslingssystemer, planlegging av helsetilpasning, teknisk veiledning og beredskapsteam.
Organisasjonen følger også nøye med på de forventede helsekonsekvensene av den pågående El Niño-hendelsen gjennom et globalt team for hendelseshåndtering, som mobiliserer ekspertise, helseinformasjon og støtte til land som er mest utsatte.
Vitenskapelig tilnærming
Rapporten – utarbeidet av forskere og institusjoner fra hele verden under ledelse av University College London – analyserer globale trender på tvers av 54 indikatorer som knytter klimaendringer og helse sammen.
Den viser at dødsfall forårsaket av varme økte med nesten 36 prosent i årene etter Parisavtalen om klimaendringer i 2015 sammenlignet med forrige tiår. Rapporten fremhever også forverrede tørkeforhold, økt eksponering for vannrelaterte ekstremer og betydelige økonomiske tap knyttet til varme.
Beskyttelse mot for tidlig død
På den positive siden har det blitt gjort viktige fremskritt i arbeidet med å motvirke helsekonsekvensene av klimaendringene, påpeker rapporten, og viser til en rekordstor global investering på 2,1 billioner dollar i ren energi i fjor.
«Mange land som har redusert luftforurensningen knyttet til fossile brensler, anslås å beskytte tusenvis av mennesker mot for tidlige dødsfall hvert år,» legger den til.
Utviklingen følger en advarsel fra FNs verdens meteorologiske organisasjon (WMO) om at nivåene av karbondioksid (CO2) og andre store klimagasser som samler seg opp i atmosfæren nådde rekordhøye nivåer i 2025, noe som sikrer ytterligere langsiktig temperaturøkning for planeten.