Utdanning gir barn en vei ut av fattigdom, mot en lovende fremtid. Likevel går rundt 244 millioner barn og unge over hele verden ikke på skole; 617 millioner barn og unge kan ikke lese og gjøre grunnleggende matematikk; mindre enn 40% av jentene i Afrika sør for Sahara fullfører ungdomsskolen og rundt fire millioner barn og unge flyktninger går ikke på skole. Deres rett til utdanning blir krenket, og dette er uakseptabelt. FN har utnevnt 24. januar til den internasjonale dagen for utdanning, for å understreke den vesentlige rollen utdanning har for fred og utvikling.
Uten inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning og livslange muligheter for alle, vil ikke land lykkes i å oppnå likestilling og bryte fattigdomssirkelen som utestenger millioner av barn, unge og voksne
Hvorfor er dette aktuelt nå?
Verden står ved et vendepunkt, og vi vet at kunnskap og læring er grunnlaget for endring. Men globale forskjeller betyr at dagens utdanningssystem ennå ikke oppfyller løftet om å forme en fredelig, rettferdig og bærekraftig fremtid.
Nordisk utdanningsnivå
De nordiske landene er kjent for sitt sterke engasjement for gratis utdanning på alle nivåer. Agenda 2030 og Parisavtalen har bestemt seg for å fungere som forløpere. Visjonen, som ble bekreftet av den nordiske statsministeren i 2019, har som mål å gjøre Norden til den mest bærekraftige og integrerte regionen i verden innen 2030. Norden har det høyeste nivået av offentlige midler til høyere utdanning i verden, men det samlede nivået på finansieringen er ikke like høyt som det pleide å være. Innenfor de nordiske landene har ekspansjonen av offentlig sektor og økningen i skattesatsene stagnert siden 1980- og 1990-tallet.
Den relative endringen i finansiering kan allerede bli sett i form av læringsutbytte og økningen av ulikheter i samfunnet. Siden Danmarks nye regjeringen tiltrådte i slutten av 2022, øker debatten om å kutte utdanning fra dagens nivå. Blant annet diskuteres muligheten for å redusere lengden på en mastergrad fra to år til ett år. Forargumentene inkluderer innstramminger og en mer effektiv kobling til læring på jobb, som kan bli sett på som knyttet til produktivitetsvekst.
Forslagene har blitt sterkt kritisert ettersom det finnes legitime grunner til to års masterutdanning i visse sektorer i nordiske land, og å redusere utdanningslengden blir ikke sett på som en løsning på arbeidsledighet. I tillegg har forskning og utvikling i Finland begynt å ligge etter Sverige de siste årene, og læringsutbyttet har begynt å ligge bak Danmark. Norge ser imidlertid ut til å fortsette å ligge i front blant de andre nordiske landene når det gjelder investeringer i forskning og utdanning, ifølge OECD.
Invester i mennesker, prioriter utdanning
«Utdanning er grunnmuren i samfunn, økonomier og enhver persons potensial. Temaet for årets internasjonale utdanningsdag minner oss om at for å investere i mennesker, må man prioritere utdanning.»
«La oss holde endringens flamme brennende.»
«La oss levere utdanningssystemer som kan støtte likestilte samfunn, dynamiske økonomier og de grenseløse drømmene til hver elev i verden», sier FNs generalsekretær. Det er vesentlig å forstå sammenhengen mellom investering i utdanning og opplæring, for eksempel i den teknologiske utviklingen av samfunnet, men også i evnen til å øke bearbeidingsgraden av produkter og tjenester eller evnen til å skape nye produkter. Vi må fortsette å prioritere utdanning, også innenfor de nordiske landene.
Utdanning er en menneskerettighet, et offentlig gode og et offentlig ansvar.
Retten til utdanning er nedfelt i artikkel 26 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Siden vedtakelsen av 2030 Agenda for Sustainable Development Agenda i 2015 har man erkjent at utdanning er avgjørende for å lykkes med alle de 17 bærekraftsmålene. Spesielt SDG 4, som har som mål å «sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning og fremme livslange læringsmuligheter for alle» innen 2030.
