UNDP: Mangel på demokrati en trussel mot utvikling i de arabiske landene

0
680

FNs utviklingsprogram, UNDP, jobber sammen med de arabiske statene for å utvikle og styrke demokratisk institusjoner, som blant annet opprettelsen av antikorrupsjons- og menneskerettighetskommisjoner i Sudan, likestillingsrapportering i marokkanske departementer og opprettelsen av en somalisk advokatforening for kvinner som gir juridisk bistand til kvinner som er utsatt for overgrep og voldtekt.

Statens primære oppgave er å sikre borgernes rettigheter, men mange av de arabiske regimene har mislykkes i å etablere demokratiske institusjoner som kan sørge for befolkningens sikkerhet og styrke den menneskelige utvikling i regionen, sier UNDP i en ny rapport.

"Et samfunn regulert av lover som ivaretar menneskerettighetene, er den beste garantien for menneskelig sikkerhet", sier Madawi Al-Rasheed, professor ved King’s College i London og en av dem som står bak Arab Human Development Report 2009: Challenges to Human Security in the Arab Countries. Han mener landene i den arabiske regionen er langt unna å være idealstater, sett fra et menneskelig sikkerhetsperspektiv.

Menneskelig sikkerhet er nødvendig for å skape utvikling, men arabiske ledere har i liten grad lykkes med å etablere reelle demokratiske institusjoner. Nasjonale lover er ofte ikke i tråd med menneskerettighetene, selv når landene har ratifisert internasjonale konvensjoner, ytringsfriheten har svak eller ingen beskyttelse i lovverket og media er stadig under press. Det er begrenset organisasjonsfrihet og i seks arabiske land er det fortsatt forbud mot politiske partier, noe som svekker parlamentenes stilling.  

Mangel på samfunnsinstitusjoner som sørger for maktdeling og muligheten for å bli representert og inkludert i politiske beslutningsprosesser fører til intern uro, som i flere arabiske land har endt i krig, med Darfur som det verste eksempelet. Det er ikke de etniske eller religiøse motsetningene som er årsaken til krigene, men at elitegrupperinger bruker folks misnøye til å manipulere etnisk identitet og utnytte kaoset som oppstår, for å befeste sine maktposisjoner. Statene står også selv bak maktmisbruk i flere land, og er ikke i stand til å beskytte innbyggerne mot voldelige opprør.

"Individets menneskelige sikkerhet må stå over statens suverenitet", sier Mohamad El-Baradei, direktør for det internasjonale atomenergibyrået IAEA og bidragsyter til rapporten. I tillegg til kvinner, er det to andre grupper i regionen som blir særlig marginalisert, og som vokser urovekkende raskt. Størstedelen av verdens ofre for menneskehandel ender opp i arabiske land. De blir tvunget til å jobbe som slavearbeidere, sexslaver og barnesoldater og står fullstendig uten rettsbeskyttelse. Det samme gjelder den enorme gruppen av flyktninger og internt fordrevne. Det arabiske området har den lengst eksisterende flyktningproblematikken, i Palestina, hvor flere generasjoner har vokst opp i leire, men også den nyeste, i Darfur. Til sammen befinner over 17 millioner flyktninger og internt fordrevne seg i de arabiske landene, noe som utgjør nærmere 50 % av verdens flyktninger.

Det finnes imidlertid enkelte tegn på positiv endring i flere av de arabiske landene, men rapporten maner de arabiske lederne til en drastisk kursendring i retning av velfungerende demokrati. Forfattere anbefaler også at det internasjonale samfunnet gjør mer for å styrke demokratiske krefter innad i disse landene, og går bort fra forsøkene på å innføre det utenfra.

Rapporten er den femte i rekken av de UNDP-støttede Arab Human Development Reports. Tidligere rapporter argumenterer for at mangler når det gjelder utdanning, frihet og kvinners rettigheter hindrer utvikling i regionen. Rapporten er utarbeidet av uavhengige forskere fra de arabiske landene, og studien tar for seg viktige temaer som berører mer enn de 330 millioner menneskene som bor i Algerie, Bahrain, Komorene, Djibouti, Egypt, Irak, Kuwait, Libanon, Libya, Mauritania, Marokko, Oman, De Okkuperte Palestinske Områdene, Qatar, Saudi-Arabia, Somalia, Sudan, Syria, Tunisia, Jemen, og De Forente Arabiske Emirater.

Kilde: UNDP