På den internasjonale dagen for urfolk i 2023 hyller vi den sentrale rollen som urfolksungdom må spille i beslutningsprosesser.
De vedvarende krenkelsene av urfolks rettigheter har lenge vært en stor kilde til bekymring. Krenkelsene har sitt utspring i den historiske koloniseringen og kampen for å tilpasse seg et samfunn i rask endring. Midt i disse utfordringene er 9. august en påminnelse om at urfolk har rett til selvbestemmelse. Selvbestemmelse gir de mulighet til å ta meningsfulle beslutninger på en måte som respekterer og bevarer deres unike kulturelle identitet.
Fokus på urfolksungdom
I år feires den internasjonale urfolksdagen under tittelen «Urfolksungdom som aktører for endring og selvbestemmelse».
I den senere tid har urfolksungdom vokst frem som viktige aktører som aktivt konfronterer noen av menneskehetens mest akutte kriser. De utnytter banebrytende teknologi, tilegner seg nye ferdigheter og tilbyr innovative løsninger for å skape en mer bærekraftig og fredelig fremtid for både lokalsamfunnene sine og planeten som helhet.
Det er viktig at urfolksungdom deltar i det globale arbeidet for å bekjempe utfordringene verden står ovenfor. Urfolksungdom spiller en viktig rolle i blant annet kampen mot klimaendringene og i arbeidet for å bygge fred og samarbeid.
– Urfolks kunnskap og tradisjoner er dypt forankret i bærekraftig utvikling og kan bidra til å løse mange av våre felles utfordringer. Det er derfor avgjørende at unge urfolk, både kvinner og menn, involveres i beslutningsprosesser. Valgene som tas i dag, vil avgjøre morgendagens verden, sa generalsekretær António Guterres i anledning årets internasjonale urfolksdag.
Samisk ungdomsaktivisme i Norge
I Norge deltar samisk ungdom aktivt i den globale urfolksaktivismen. Et eksempel på dette er de lidenskapelige protestene ledet av unge samiske aktivister i februar 2023. Protestene dreier seg først og fremst om det omstridte spørsmålet om vindturbiner på Fosen i Trøndelag, der Norges største vindkraftverk, bestående av 151 turbiner, ligger.
Striden har sitt utspring i en dom fra Høyesterett i oktober 2021, som slo fast at vindkraftverket er i strid med rettighetene til den samiske urbefolkningen. Ifølge domstolen skaper turbinene problemer for den tradisjonelle reindriften. Dette forhindrer samene fra å drive sin kulturelle praksis som er beskyttet av FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.
Selv 500 dager etter dommen hadde det ikke blitt iverksatt noen konkrete tiltak for å etterkomme høyesterettsdommen, og vindturbinene var fortsatt i drift som før. Denne mangelen på fremgang utløste naturligvis stor misnøye blant de samiske aktivistene, noe som motiverte dem til å gå ut i gatene og blokkere inngangen til Olje- og energidepartementet i Oslo.
De unge samiske aktivistene argumenterer for at urfolks rettigheter og behovet for å bevare naturen bør gå foran jakten på nye energikilder for å nå klimamålene.
I sin kamp for rettferdighet har de unge samiske aktivistene i Norge vist seg å være en formidabel kraft som forener seg med urfolksbevegelser over hele verden, og som står sterkt i sitt engasjement for å sikre kulturarven og miljøet for kommende generasjoner.
Sist gang en sak om samiske rettigheter fikk så stor oppmerksomhet var da Alta-aksjonistene sultestreiket utenfor Stortinget for over 40 år siden.
Les også: «Min samiske arv er i alt jeg gjør»
