COVID-19 vaksiner er endelig innen rekkevidde med mange nærstående gjennombrudd. Dette er gode nyheter ved slutten av et vanskelig år med pandemi.
Men selv etter at vi overkommer de forestående utfordringene knyttet til tilstrekkelig forsyning og administrering av vaksinen, vil vaksineskepsis representere en alvorlig utfordring i immunitetsarbeidet.
I tillegg til at den omfattende vaksinasjonsinnsatsen vil den nye vaksinen mest sannsynlig bare være delvis effektiv for en ukjent periode. Derfor vil muligheten for å tilskrive vaksinen bivirkninger, korrekte eller feil, føre til forskjellige sikkerhetstiltak blant land som tilbyr befolkningen vaksinasjon.
I første omgang vil helsearbeidere og høyrisikogrupper bli prioritert i vaksineringen. Etterhvert som prosjektet utvides vil større andeler av befolkningen få tilgang til vaksinen, og det er ønskelig at man da prioriterer grupper som typisk ikke får tilgang immuniseringsprogram.
Til tross for den brede innsatsen, viser det seg at vaksineinformasjon og tilgjengelighet alene ikke er nok for å sørge for at alle vaksineres. Verdens helseorganisasjons tekniske rådgivningsgruppe har nylig publisert en rapport som skisserer forutsetningene for at folk velger å vaksineres; et muliggjørende miljø, sosiale påvirkninger og motivasjon er avgjørende faktorer.
Les også: Meslinger dreper 200 000 mens vaksinering stagnerer
Først, må vaksinen være rimelig og tilgjengelig for alle som ønsker å vaksineres. Mye vaksineskepsis skyldes den økonomiske byrden, eller uforholdsmessig mye arbeid knyttet til tilgang. Immuniseringsplaner må derfor ta høyde for beliggenhet, tidsrom og tilhørende kostnader knyttet til vaksineringsstasjonene. Et godt tiltak er å gjøre vaksinering i skoletiden for elever, med forbehold om reservasjon for de som ønsker. Ved å gjøre vaksinering lett tilgjengelig, kjent og praktisk vil flere velge å vaksinere seg.
Tilgjengelighet bør settes i sammenheng med en målrettet, troverdig og tydelig informasjonskampanje fra pålitelige instanser som understreker at vaksinering er viktig, enkelt, raskt og rimelig. Helsevesenet må sørge for å gjøre vaksinering til et lavterskeltilbud.
Deretter, må vi engasjere de samfunnsindividene som nyter stor respekt og påvirkningskraft. Med respekterte og anerkjente offentlige figurer som fremmer vaksinering sendes et viktig signal om nødvendigheten av immunitetsinnsatsen. Videre gir også helsepersonell som vaksineres offentlig et avgjørende budskap om ufarliggjøring av prosessen.
Et tredje element, er at vi må øke den individuelle motivasjonen gjennom en åpen og transparent dialog om usikkerhet og risiko, men også trygghet og fordeler, knyttet til vaksinering. Mange av vaksineskeptikerne er motvillige fordi de ikke opplever sin egen risiko som høy, mens andre reserverer seg på grunnlag av religiøse overbevisninger. Ved å etablerere tillitsvekkende informasjonskilder med en god dialog med befolkningen kan mange vaksineskeptikere overbevises.
Feilinformasjon er en annen stor utfordring knyttet til den brede vaksinasjonsdekningen. Feil, eller misvisende informasjon, har gjennomgående florert under hele pandemien. Som følge av en overflod av fakta, oppfordringer og advarsler har det vært vanskelig å avdekke hva som har røtter i virkeligheten. Det er derfor helt nødvendig at befolkningens tilgang til informasjon kommuniseres tydelig og forståelig.
Det er avgjørende for kampen mot pandemien at vi får bygget tillit rundt COVID-19 vaksinen. En løpende dialog som er transparent, empatisk og proaktiv vedrørende usikkerheter og risiko knyttet til vaksinering er den viktigste strategien mot vaksineskepsis.
Les også: Guterres: Nasjonalisme og populisme har feilet i pandemihåndteringen
