Verden er overbevæpnet og freden underfinansiert

0
150
BAN

BAN

Melding fra generalsekretær Ban Ki-moon:

I juli hindret konkurrerende interesser landene i å oppnå enighet om en sårt tiltrengt traktat som ville ha redusert de forferdelige menneskelige kostnadene ved den svakt regulerte internasjonale våpenhandelen. I mellomtiden forblir arbeidet med atomnedrustning ufruktbart, til tross for sterk og voksende folkelig støtte til saken verden over.

Sammenbruddet i disse forhandlingene utgjør sammen med denne månedens årsdag for atombombingen av Hiroshima og Nagasaki en god mulighet for å undersøke hva som har gått galt, hvorfor nedrustning og våpenkontroll har vist seg så vanskelig oppnåelig og hvordan verdenssamfunnet kan komme tilbake i sporet som leder mot disse livsviktige målene.

Mange forsvarsinstitusjoner erkjenner nå at sikkerhet innebærer langt mer enn å beskytte grenser. Alvorlige sikkerhetsproblemer kan oppstå som følge av demografiske trender, kronisk fattigdom, økonomisk ulikhet, miljøforringelser, epidemier, organisert kriminalitet, undertrykkende regimer, og andre utviklinger som ingen stat kan styre alene. Våpen kan ikke løse slike problemer.

Allikevel har det gått bekymringsfullt lang tid mellom anerkjennelsen av disse nye sikkerhetsutfordringene og lanseringen av nye strategier for at løse dem. Statsbudsjettenes prioriteringsrekkefølge har stadig en tendens til å avspeile gamle paradigmer. Massive militærutgifter og nye investeringer i moderniseringen av atomvåpen har gjort verden overbevæpnet og freden underfinansiert.

I fjor beløp globale militærutgifter seg angivelig til over 1.7 billioner dollar – mere enn 4.6 milliarder dollar om dagen, noe som alene er nesten det dobbelte av FNs årsbudsjett. Denne gavmildheten omfatter flere milliarder til modernisering av atomarsenaler i årtier fremover.

Dette høye militære utgiftsnivået lar seg vanskelig forsvare i en verden som er forbi den kalde krigen og midt inne i en global finanskrise. Økonomer ville kalt det en ”alternativkostnad”. Jeg kaller det tap av menneskelige muligheter. Spesielt er atomvåpenbudsjettene modne for store kutt.  

Atomvåpen er ubrukelige mot dagens trusler mot internasjonal fred og sikkerhet. Deres blotte eksistent virker destabiliserende; jo mer de frontes som uunnværlige, jo større er insentivet for deres utbredelse. Ytterligere risikoer er knyttet til ulykker og de helse- og miljømessige effektene av å vedlikeholde og utvikle slike våpen.

Tiden er inne for igjen å stadfeste vår forpliktelse til atomnedrustning, og for å sikre at dette felles målet gjenspeiles i statlige budsjetter, planer og institusjoner.

For fire år siden skisserte jeg opp et femstegs nedrustningsforslag, med fokus på behovet for en atomvåpenkonvensjon eller et rammeverk av forskjellige instrumenter for å oppnå dette målet.  

Allikevel forblir nedrustningsspørsmålet fastlåst. Løsningen ligger åpenbart i at landene øker innsatsen for å samkjøre sine tiltak for å oppnå felles mål. Her er en rekke spesifikke tiltak som alle land og sivilsamfunn burde arbeide for, for slik å komme ut av dagens blindgate:

Støtte Russlands og USAs bestrebelser etter å forhandle frem dype, dokumenterte nedskjæringer av sine atomarsenaler, bade de som er i bruk og de som ikke er det.
 
Få andre som besitter slike våpen til å forplikte seg til å bli med på nedrustningsprosessen.

Etablere et foreløpig forbud mot å utvikle og produsere atomvåpen eller nye leveringssystemer.  

Fremforhandle en multilateral traktat som forbyr fissile materialer som kan brukes i atomvåpen.
 
Få slutt på atomeksplosjoner og sørge for at den omfattende prøvestansavtalen trer i kraft.

Slutte å stasjonere atomvåpen på utenlandsk jord, og trekke tilbake slike våpen.
 
Sikre at atomvåpenland rapporterer til en FN-institusjon, inkludert detaljer om arsenalstørrelse, leveringssystem, og fremskritt på veien mot å oppnå nedrustningsmål.
 
Etablere en Midtøsten-sone fri for atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen.  
 
Sikre universell deltakelse i traktater som forbyr kjemiske og biologiske våpen.

Arbeide for parallelle tiltak for kontroll av konvensjonelle våpen, inkludert en våpenkonvensjon, styrket kontroll av illegal handel med håndvåpen, universell deltagelse i konvensjonene som forbyr miner, klaseammunisjon og inhumane våpen, og økt deltagelse i FN-rapporten om militærutgifter og FN-registeret for konvensjonelle våpen.

Ta diplomatisk og militært initiativ for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet i en verden uten atomvåpen, inkludert nye bestrebelser for å løse regionale konflikter.
 
Og, kanskje aller viktigst: vi må adressere fundamentale menneskelige behov og oppnå tusenårsmålene. Kronisk fattigdom undergraver sikkerhet. La oss kutte utgiftene til atomvåpen drastisk, og i stedet investere i sosial og økonomisk utvikling, som er i alles interesse fordi det gjør markedet større, motivene for væpnet konflikt færre og innbyggerne i stand til å bidra til sin felles fremtid. I likhet med nedrustning og ikke-spredning av atomvåpen, er slike mål essensielle for å sikre menneskelig sikkerhet og en fredelig verden for kommende generasjoner.

Ingen utvikling, ingen fred. Ingen nedrustning, ingen sikkerhet. Når vi gjør fremskritt innen begge disse feltene, går også verden fremover, med økt sikkerhet og velstand for alle. Disse er felles mål som fortjener alle nasjoners fulle støtte.