A-Å Nettstedets indeks

«Vi trenger en rettighetsbasert tilnærming til hiv»

av Kyung-wha Kang

Rundt 20 000 deltakere vil denne uka samles i Mexico by på den 17. internasjonale aidskonferansen. Der skal de prøve å finne ut hvorfor aids fremdeles er like skremmende på tross av årtier med massive anstrengelser for å bekjempe epidemien. I fjor ble 2.7 millioner mennesker smittet av hiv, og 2 millioner mennesker døde av aids. 33 millioner mennesker over hele verden lever i dag med hiv.

 
At aids er en så motstandsdyktig epidemi, skyldes blant annet at tiltakene for å bekjempe viruset ikke tar hensyn til menneskerettssammenhengen som viruset utvikles i. Likevel er det klart at de millionene av mennesker som utsettes for menneskerettighetsbrudd er mer sårbare for hiv-infeksjoner, og er mer tilbøyelige til å dø av aids, enn andre. Faktisk er det ofte brudd på menneskerettigheter som driver epidemien videre. Slike brudd omfatter diskriminering, mangel på tilgang til informasjon og utdanning, kjønnsdiskriminering, vold, og fattigdom. Millioner fortsetter å dø unødvendig fordi deres rett til liv og helse ikke er beskyttet.

 
Derfor må enhver tilnærming til hiv også ta hensyn til slike menneskerettsspørsmål, som ikke bare nører opp under epidemien, men også oppstår på grunn av den. Dette blir anerkjent i 2008-rapporten om den globale aids-epidemien. Her understrekes det hvor nødvendig det er å gjøre noe med samfunnsårsakene til hiv, særlig den manglende forståelsen for det å beskytte menneskerettighetene som en del av løsningen på hiv-problemet. En rettighetsbasert tilnærming til hiv bringer fram i dagen de beskyttelsesbehovene de mest utsatte gruppene har. Det vil hjelpe om en kan utvikle støttetiltak for de som på grunn av forsømmelse, trusler, fordommer eller sosiale stigma har falt utenfor sikkerhetsnettene for hiv-forebygging, behandling og omsorg. Dette omfatter også kvinner og barn som har vært utsatt for seksuell vold, unge mennesker som blir nektet seksuell informasjon og utdanning, og barn som har blitt foreldreløse på grunn av aids. En rettighetsbasert tilnærming gir i tillegg beskyttelse til mennesker som er marginaliserte på grunnlag av sin seksuelle legning, til mennesker som er avhengige av narkotika, eller til fanger som ikke ellers ville ha fått noe tilbud. Dette er fordi menneskerettighetene er umistelige og derfor tilhører alle, uavhengig av om en kommer fra en høyt stigmatisert gruppe eller blir ansett som en fremmed av samfunnet. Man bør derfor alltid ta hensyn til dette når man har å gjøre med hiv.

 
I 2001 ble FNs medlemsland enige om at ”å virkeliggjøre menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle er nødvendig for å redusere sårbarhet for hiv/aids”. Likevel har en tredjedel av landene fremdeles ikke vedtatt lover som beskytter mennesker som lever med HIV mot diskriminering. 63 prosent av landene har i stedet lover som skaper barrierer i forhold til forebygging, behandling, omsorg og støtte til marginaliserte grupper. Så mange som 67 land har fremdeles en eller annen form for restriksjoner når det gjelder adgang til og opphold i landet, kun basert på en persons hiv-status. Slike hindre fremmer ikke offentlig helse, men fører til økt stigmatisering av mennesker som lever med hiv. Mange land har nylig vedtatt svært vidstrakte lover som pålegger kriminell straff for mennesker som smitter andre med HIV. Det finnes ikke bevis på at disse straffene hindrer spredningen av viruset, og bekymringen er at lovene heller skremmer folk fra å teste seg, slik at de ikke vet om de er smittet.

 
Å gjøre noe med menneskerettigheter i nasjonale aids-programmer er ikke vanskelig. Man må simpelthen finansiere og iverksette kampanjer mot seksuell vold, i tillegg til å bekjempe hiv-stigmatisering og diskriminering. Det omfatter å ”kjenne dine rettigheter og lover”-kampanjer og fri rettshjelp til de som er sårbare for eller smittet av hiv. Dette vil sette på plass mekanismer for å spore hiv-relaterte menneskerettighetsbrudd, i tillegg til å lære opp omsorgsarbeidere, sosialtjenestetilbydere, politi, dommere og fengselsansatte i ikke-diskriminering. Uavhengige menneskerettighetsinstitusjoner bør også inkluderes i det nasjonale arbeidet med hiv-spørsmål for å søke oppreisning for de rammede samt evaluere følgene og påvirkningen av lovene i forhold til hiv-spørsmålet.

 
På den internasjonale aids-konferansen i Mexico denne uka vil mer enn 500 organisasjoner kreve at menneskerettigheter blir satt i forgrunnen og i sentrum av den globale kampen mot aids. Det samlede kampropet vil være ”Menneskerettigheter og hiv/aids, nå mer enn noensinne.” Det er på tide at vi tar hensyn til dette ropet på vegne av de millionene som fortsetter å være utsatte for, og dø av, hiv/aids.

 
Kyung-wha Kang

 
Fungerende høykommissær for menneskerettigheter, OHCHR

Aktuelt

Guterres: Hvordan skal vi håndtere ulikhetspandemien?

For å jevne ut de globale ulikhetene, som bare har blitt enda verre grunnet...

75 måter FN utgjør en forskjell på: Fungerer som...

FNs 75-årsjubileum – 75 måter FN utgjør en forskjell på: FN leder an forskningen på...

75 måter FN utgjør en forskjell på: Forbyr giftige...

FNs 75-årsjubileum – 75 måter FN utgjør en forskjell på: Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter...

75 måter FN utgjør en forskjell på: Bekjemper sult...

FNs 75-årsjubileum – 75 måter FN utgjør en forskjell på: FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO)...

75 måter FN utgjør en forskjell på: Bekjemper terrorisme...

FNs 75-årsjubileum – 75 måter FN utgjør en forskjell på: Det er gjennom FN at...

Generalsekretærens uttalelse om COVID-19