Det er vanlig å si at vi lever i en globalisert verden. Lite kjent er det at globaliseringen går i ulike faser. Nå befinner vi oss i fase to: mobilitetsalderen.
I den første fasen, da varer og kapital ble liberalisert, var det først og fremst den industrialiserte verden i tillegg til viktige samarbeidspartnere som Kina, India og Brasil, som nøt godt av endringene. På terskelen til mobilitetsalderen ser vi at mennesker nå krysser grenser i større antall enn tidligere. I deres søken etter et bedre liv, ligger muligheten til å gjøre noe med de store ulikehetene som dagens globaliserte verden preges av, samt å bidra til utvikling i fattige deler av verden.
Ett eksempel viser dette. Migranter tilbakeførte 264 milliarder amerikanske dollar til sine hjemland i 2006. Dette tilsvarer tre ganger så mye den samlete internasjonale bistanden dette året. I noen land er hver tredje familie helt avhengig av disse tilbakeføringene for å hjelpe dem ut av fattigdom. I utviklingsland har pengene fra migranter bidratt til utdanning, bedret helse og økt næringsvirksomhet på grasrotnivå.
Migrasjon smører den internasjonale økonomien. Når et sykehus i London trenger sykepleiere, kan det hente pleiere fra Ghana eller Sierra Leone. Når Google rekrutterer programmerere, kommer disse ofte fra utviklingsland. Hittil har migrasjon stort sett kommet de utviklete landene til gode, og ført til bekymring for ”hjerneflukt” fra fattige land. Men vår kunnskap om hvordan migrasjon kan være et gode for alle, øker.
Mange land har ikke vært flinke nok til å se de positive sidene ved migrasjon. Myndighetene har vært trege til å tilpasse seg den nye virkeligheten. Resultatet av dette er økt ulovlig innvandring, sosial uro, diskriminering, mistillit til politikere og styrkete kriminelle nettverk.
Vi har tidligere vært vitner til migrasjon i samme skala som i dag. På slutten av det nittende århundre var tre prosent av verdens befolkning på flyttefot. Hundre år senere mener FN det er 191 millioner migranter, samme antall som på siste del av atten hundretallet. Og tallet bare øker. En OECD-rapport fra 2005 hevder at det har vært en årlig økning i migrasjon på 10 prosent i industriland.
I dag forflytter migranter seg raskt og effektivt takket være billige transportmidler. Internett, billige telefontjenester og satellitt-tv gjør det også enklere å holde kontakten med hjemlandet. Banker overfører elektronisk og hurtig hardt opptjente penger til migrantenes familier. Globaliseringen har endret arbeidsmarkedet dramatisk. I tilegg har økt økonomisk ulikhet, samt natur og menneskeskapte kriser, ført til mer migrasjon. Det er dette bildet som illustrerer mobilitetsalderen.
Disse endringene kan benyttes i arbeidet med å redusere fattigdom og ulikhet. Viktig i så måte er tilbakeføring av penger. Bare for noen år siden måtte migranter betale store avgifter for å sende penger hjem. De tapte så mye som 20 prosent i transaksjonskostnader. Men myndigheter, det sivile samfunnet og næringslivet samarbeidet om å redusere disse avgiftene. I Storbritannia opprettet myndighetene nettstedet www.sendmoneyhome.org, som gjorde det enklere for migranter å sammenligne transaksjonskostnader hos de ulike bankene. Finansinstitusjoner har også utviklet egne kontantkort spesielt for migranter og deres familier. I tillegg har mobiltelefonoperatører lansert ordninger som gjør det mulig å overføre penger via telefon.
Disse nyvinningene viser hvordan migrasjon bidrar til utvikling. I september 2006 arrangerte FN for første gang et toppmøte om migrasjon. Mange trodde det ville være store uenigheter mellom fattige og rike land, at førstnevnte ville klage på ”hjerneflukt” og dårlige rettigheter for migranter, mens rike land rett og slett ville forlate forhandlingene. I stedet deltok mer enn hundre stater i konstruktive diskusjoner. Toppmøtet ble så positivt mottatt at deltakerlandene ble enige om å opprette et globalt migrasjonsforum (Global Forum on Migration and Development), en ide fra min forgjenger, Kofi Annan. Dette forumet hadde sin første konferanse i Brussel denne uken, hvor 800 delegater fra mer enn 140 land deltok.
Det globale migrasjonsforumet er første skritt på veien for å vise at migrasjon bidrar positivt til utvikling. I forumet vil vi få høre om tiltak som IntEnt i Nederland, som har bistått migranter i å etablere 200 bedrifter i sine hjemland. Vi vil lære om mikrobanker i Mexico hvor lokalsamfunnet bruker tilbakeførte penger til å investere i lokalt næringsliv, utdanning og helsesektoren. Storbritannia og Sør-Afrika vil presentere sin internasjonale avtale for etisk rekruttering av helsearbeidere. Vi vil også høre om hvordan doble statsborgerskap gjør det enklere for migranter å bidra til utviklingen av deres hjemland gjennom penger, kunnskap og nettverk.
Vi kommer ikke utenom at migrasjon også kan ha negative konsekvenser. Det globale migrasjonsforumet gir oss mulighet til å peke på disse utfordringene i et helhetlig og fremsynt perspektiv, slik at fordelene ved migrasjon blir tydeligere, både for rike og fattige land. For å få til dette må vi fokusere på de grunnleggende verdiene vi må ha i en globalisert verden: toleranse, sosial aksept, utdanning og gjensidig åpenhet i forhold til kulturelle forskjeller.
Migrasjon er en positiv kraft! Hvis vi starter en realistisk og framtidsrettet dialog om hvordan vi best kan sikre felles interesser, kan vi sammen nå den tredje fasen av globaliseringen – en etterlengtet tid hvor flere mennesker enn noen gang tidligere deler verdens velstand.
Ban Ki-moon er Generalsekretær i FN.
Kronikken er oversatt til norsk ved Thale Berg Husby, FN-sambandet
