8. JUNI, 2014 – Regnvannet, drikkevannet, været, klimaet, kystlinjene, mye av maten vår og selv oksygenet i luften vi puster; alt er til syvende og sist knyttet til havet. Utover dets livgivende kraft har havet vært avgjørende for handel og transport. Omtrent 71 % av verden er dekket med saltvannshav, som er en uerstattelig matkilde for millioner.
Hav får verden til å gå rundt.
Statistikken knyttet til havets fundamentale rolle virker uendelig: Over tre milliarder er avhengig av marin og kystlig biodiversitet for å leve. Hav absorberer omtrent 30 % av karbondioksidet produsert av mennesker, som bremser effekten av global oppvarming. Globalt sett er markedsverdien til marine og kystlige ressurser estimert til USD 3 trillioner hvert år, 5 % av verdens globale BNP. Og i følge forskere estimeres det at vi bare har utforsket 5 % av verdens hav. Hav betyr muligheter, liv, handel og mat. Men samtidig er det også en søppelplass.
I dag blir våre hav brukt som en global søppelplass. Så mye som 40 % av verdens hav blir kraftig påvirket av menneskelig aktivitet, inkludert forurensing, overforbruk og tap av kysthabitat.
Størrelsen på problemet er så betydelig at vi nå kan snakke om nye kontinenter – kontinenter bestående av plastavfall i form av små plastbiter, såkalt mikroplastikk. Disse plastbitene kan ofte ikke ses med det blotte øyet, men snurrer rundt som en klokke, sammen med død fisk, marine patettdyr og fugler.
Foruten forurensing, som er en betydelig utfordring, blir havene også påvirket av isbreer som smelter og havnivåer som øker, som setter små øystater i en risiko for oversvømmelse. På markeringen av Verdensdagen for hav i dag er det internasjonale fokuset på å beskytte våre hav. FNs generalsekretær Ban Ki-moon sier i sin uttalelse i anledning dagen: «Hvis vi skal ha nytte av havene må vi først reversere effekten av forurensing og overforbruk.
