Alle øyne vil være rettet mot Liverpool denne uken. Byen er vertskap for Eurovision Song Contest 2023 på vegne av 2022-vinnerne Ukraina.
Tusenvis forventes å delta personlig og millioner skal følge med for å se opptoget. Liverpool bruker rampelyset til å kjempe for bærekraft. For første gang i sin 67-årige historie måles musikkonkurransens innvirkning på miljøet.
Bærekraft i fokus
BBC og Liverpool ble enige om å overvåke Eurovision Song Contests bærekraft, i håp om å skape en arv for fremtidige vertsbyer. Det vil også gjøre det mulig for Liverpool å få mer data og kunnskap for senere arrangementer.
«For første gang vil vi ha en forståelse av virkningen arrangementer slik som denne typen har, og hvordan vi kan gjøre enda mer positive bærekraftige valg for arrangementet i fremtiden,» forklarer avtroppende ordfører i Liverpool, Joanne Anderson, i et intervju med FNs regionale informasjonssenter (UNRIC).
Det jobbes også med å gjøre konkurransen miljøvennlig. Fra hvordan energi brukes, til avfallsforebygging og oppmuntring til bruk av offentlig transport.
«Det er i tråd med Liverpools forpliktelse til signeringen av Paris-avtalen og de bredere bærekraftige utviklingsmålene som vi prøver å oppnå som en by,» bemerker ordfører Anderson.
Hovedarenaen og konferansesenteret (ACC), hvor de ulike opptredene vil stå i sentrum, bruker grønn og null karbon elektrisitet, og er utstyrt med solcellepaneler. Regnvann høstes også for å levere vann til lokalets toaletter. Alle konkurransens arenaer er imidlertid oppvarmet av gass. Kommunen sier at dette foreløpig er uunngåelig, men at det er planer om å endre dette.
Liverpool har også som mål å sikre at Eurovision involverer alle lokalsamfunn i byen og har en positiv sosial innvirkning.
– Jeg vil ikke at noen skal føle at Eurovision skjer i byen deres, og at de ikke var involvert i det, sier ordfører Anderson.
Redusere, gjenbruke, resirkulere
Avfallsforebygging og sirkularitet har stått i høysetet for planleggingen av konkurransen. Arrangementets turkise teppe, som konkurransens stjerner vil ta seg nedover, vil bli resirkulert etter at konkurransen nærmer seg slutten.
Overskuddsmaling og materialer som brukes til arrangementet vil bli donert til en lokal sosial virksomhet. Scenesett og rekvisitter er øremerket skoler, dramagrupper og auksjon. Blandet avfall vil også være på plass for flasker, bokser, papir og kort, og det vil være tydelig avfallsskilting i Eurovision Village. Vannfontener vil også bli gitt for å forhindre plastflaskeavfall.
«Vi vil resirkulere og gjenbruke alt vi kan. Videre vil vi prøve å fange dataene fra det,» legger ordfører Anderson til.
Når det gjelder virkningen av reiser til konkurransen, planlegges undersøkelser for å beregne ansattes og utøveres reiseeffekter. Data fra billettsalg vil estimere publikums transportformer.
Turstier er også på plass mellom hovedarenaene.
– Liverpool er en veldig gangbar by, sier ordfører Anderson. Hun legger til at byen også vil «sørge for at vi har gode transportruter eller sykkel- og elsparkesykler tilgjengelig».
Byen har plantet blomster i sentrum for å fungere som passive parkeringsbarrierer og forbedre området. Jordområder blir også plantet med villblomster eller gressfrø.
Bygge en arv for byer og fremtidige sangkonkurranser
I 2019 ble alle politiske partier i Liverpool City Council enige om å ta utfordringen med å gjøre Liverpool til en Net Zero Carbon by innen 2030. Det er anslått at Liverpool allerede har kuttet 840.000 tonn CO2 fra atmosfæren siden 2005 og har plantet mer enn en halv million trær de siste 25 årene.
– Eurovision har gjort det mulig for oss som by å begynne å ha bredere samtaler om bærekraft, spesielt i eventbransjen, sier ordfører Anderson, som konkluderer med at byen håper å bevege seg mot netto null-arrangementer i fremtiden.