Hva er LDC?
Hvor mange land regnes som de minst utviklede landene?
Hvilke land regnes som LDC?
Hvilke karakteristikker gjør et land til et LDC?
Må et land inneha alle kriteriene nevnt overfor for å bli oppført som et LDC?
Hvilke land er ikke lenger på listen?
Hva må et land gjøre for å bli tatt av listen?
Hvilke goder mottar de minst utviklede landene?
Hva er handlingsprogrammet Brussels Programme of Action?
Hvilke syv områder fokuserer Brussel-programmet på?
Hvilke hovedutfordringer står de minst utviklede landene overfor?
Hva skjer nå etter Brussel-programmet?
Hva er LDC?
Siden 1971 har FN anerkjent de minst utviklede landene som det fattigste og svakeste segmentet i det internasjonale samfunnet. Ekstrem fattigdom, strukturelle svakheter i deres økonomier, mangel på vekstkapasitet – ofte kombinert med strukturelle handikap – hemmer disse landenes arbeid for å forbedre livskvaliteten til sine innbyggere. Disse landene er også karakterisert gjennom deres akutte mottakelighet for ytre økonomiske sjokk, natur- og menneskeskapte katastrofer og smittsomme sykdommer.
Hvor mange land regnes som de minst utviklede landene (LDC)?
Den nåværende LDC-listen består av 48 land: 33 i Afrika, 14 i Asia og Stillehavet, og ett i Latin-Amerika. Kapp Verde ble tatt av listen i slutten av 2007, og Maldivene ble tatt av listen 1. januar 2011.
Hvilke land regnes som LDC?
Afrika: 33 land
Angola, Benin, Burkina Faso, Burundi, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad, Komorene, Den demokratiske republikken Kongo, Djibouti, Ekvatorial Guinea, Eritrea, Etiopia, Gambia, Guinea, Guinea-Bissau, Lesotho, Liberia, Madagaskar, Malawi, Mali, Mauritania, Mosambik, Niger, Rwanda, Sao Tome og Principe, Senegal, Sierra Leone, Somalia, Sudan, Togo, Uganda, Tanzania, og Zambia.
Asia og Stillehavet: 14 land
Afghanistan, Bangladesh, Bhutan, Kambodsja, Kiribati, Laos, Myanmar, Nepal, Samoa, Salomonøyene, Øst Timor, Tuvalu, Vanuatu og Jemen.
Latin Amerika og Karibien: 1 land
Haiti
Hvilke karakteristikker gjør et land til et LDC?
FNs kommisjon for utviklingspolitikk (CDP) bruker følgende kriterier for å identifisere de minst utviklede landene:
1) Lav inntekt, målt ved å se på den gjennomsnittelige inntekten per person over tre år. For at land skal regnes som et LDC må gjennomsnittsinntekt per person være mindre enn 745 dollar i året, for at landet skal tas av listen må gjennomsnittsinntekten ha økt til over 900 dollar per person i året.
2) Dårlig levestandard, målt ved ernæringsindikatorer, dødelighet blant barn til og med femårsalderen, prosentantall som tas opp til undervisning i videregående skole og analfabetisme blant voksne.
3) Høy økonomisk sårbarhet, malt ved befolkningsstørrelse, avsidesliggende boområder, mangfoldet av varer som eksporteres, andel av jordbruk, skogsdrift og fiske i den samlede produksjonen, ustabilitet I jordbruksproduksjonen, ustabilitet I eksporten av varer og tjenester, og hjemløshet som følge av naturkatastrofer.
Må et land inneha alle kriteriene nevnt overfor for å bli oppført som et LDC?
Ja. Et land må tilfredsstille ale de tre kriteriene for å bli føyet til listen over de minst utviklede landene. I tillegg må befolkningen ikke overstige 75 millioner. Et land som vurderes må gi sitt samtykke før dets nye status blir godkjent av FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC).
Hvilke land er ikke lenger på listen?
Siden etableringen av kategorien LDC i 1971, har kun tre land blitt tatt av listen: Botswana i 1004, Kapp Verde i 2007 og Maldivene 1. januar 2011. Samoa vil etter planen tas av listen i 2014.
Hva må et land gjøre for å bli tatt av listen?
For å bli tatt av LDC-listen, må et land nå terskelpunktet for forbedringer på minst to av de tre områdene som er nevnt, eller inntekt per innbygger må øke med det dobbelte av det som kreves på terskelnivået. Sannsynligheten for at inntektsnivået per person er bærekraftig må anses som høy.
I tillegg er det en treåring ”myk” overgangsperiode da land som er på vei ut av listen skal tilpasse seg til tapene av godene de har som LDC.
Hvilke goder mottar de minst utviklede landene?
De internasjonale støttemidlene som knyttes til land med LDC-status er forhold omkring handelsfortrinn, utviklingsfinansiering – inkludert offentlig utviklingshjelp, gjeldssletting, teknisk assistanse, og andre former for støtte. De minst utviklede landene som er medlemmer av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) får også fordeler gjennom spesiell og differensiert behandling angående WTO-relaterte forpliktelser.
Hva er handlingsprogrammet Brussels Programme of Action?
Brussel-programmet ble iverksatt på den tredje FN-konferansen for de minst utviklede landene, i Brussel i mai 2001. Handlingsprogrammet beskriver omfattende tiltak som skal gjennomføres av LDC-landene. Målet med tiårsprogrammet er å redusere ekstrem fattigdom og sult gjennom fokuserte intervensjoner på syv sammenhengende områder.
Hvilke syv områder fokuserer Brussel-programmet på?
1) Å skape et menneskesentrert politisk rammeverk.
2) Godt styresett på nasjonalt og internasjonalt nivå.
3) Å bygge humankapital og institusjonell kompetanse.
4) Oppbygning av produksjonskapasitet for at de minst utviklede landene kan utnytte globaliseringen til deres fordel.
5) Styrke rollen til handel i utvikling.
6) Redusere sårbarhet og beskytte miljøet.
7) Mobilisere finansielle ressurser.
Hvilke hovedutfordringer står de minst utviklede landene overfor?
Stor fattigdom: Mer enn halvparten av landenes 800 millioner innbyggere lever på under én dollar dagen. 1 av 16 kvinner i LDC-land dør i fødsel, sammenliknet med 1 av 3500 i Nord-Amerika.
Dårlig matsikkerhet: Mer enn 300 millioner afrikanere har ikke den nødvendige matsikkerheten. 33 av 48 LDC-land ligger i Afrika.
Økonomisk sårbarhet: De minst utviklede landene er sterkt avhengig av eksterne finansieringskilder, inkludert offentlig utviklingshjelp, direkte utenlandsinvesteringer og hjemsending av penger fra familiemedlemmer som arbeider i utlandet. Dette utsetter dem for eksterne sjokk slik som den globale finanskrisen, som hadde alvorlige innvirkninger på deres økonomier.
Sårbart miljø: Selv om de bidrar minst til de klimatiske forandringene, er LDC-landene bland gruppen land som blir mest påvirket av den globale oppvarmingen. Dårlige boforhold, sterk avhengighet av naturressurser, og manglende muligheter til å tilpasse seg forandringer, setter mennesker i disse landene i større fare enn mennesker andre steder. Mange av de minst utviklede landene er også må øystater, viss overlevelse er truet av det økende havnivået.
Hva skjer nå etter Brussel-programmet?
Brussel-programmet varte ut slutten av 2010. Under FNs fjerde konferanse om de minst utviklede landene i 2011 vil ytterligere tiltak vurderes.
