FN-dagen: Nordiske bidrag til FN

Visste du at de nordiske landene har vært en solid partner for FN som en av de største finansieringspartnerne for FN’s humanitære organer siden organisasjonen ble grunnlagt etter andre verdenskrig i 1945?

Her er 10 fakta om hvordan de skandinaviske landene har spilt en viktig rolle i FN’s oppdrag og FN-organer gjennom tidene og fortsatt bidrar til fremtidig fred og velstand i dagens globale samfunn.

Visste du at…

1. Norge er den største økonomiske bidragsyteren til FN per innbygger

Norge er en av de fremste frivillige bidragsyterne til ulike FN-organisasjoner, fond og programmer. De var den sjette største bidragsyteren til FN’s utviklingsarbeid i 2017 og bidro med 1,6 milliarder norske kroner til FN’s grønne klimafond fra 2015 til 2018, noe som gjorde dem til den tredje største bidragsyteren. Norges bidrag varierer imidlertid i størrelse og formål, inkludert både kjernebidrag og andre frivillige donasjoner.

Les mer her.

 

2. Den første generalsekretæren var norsk, den andre var svensk.

FN’s generalsekretær er organisasjonens øverste administrative leder. Generalsekretærens rolle innebærer diplomati, konfliktløsning, rådgivning til medlemsland, fremme av internasjonalt samarbeid, forsvar for menneskerettigheter, overvåking av fredsbevarende operasjoner og langsiktig planlegging. Den første generalsekretæren, Trygve Lie fra Norge, spilte en sentral rolle i opprettelsen av FN. Han hadde en fremtredende rolle under San Francisco-konferansen i 1945, der FN-pakten ble utarbeidet. Den andre generalsekretæren var Dag Hammarskjöld, en svensk diplomat som tjenestegjorde som generalsekretær fra 1953 til sin død i en flyulykke i 1961.

Picture of a man

Les mer her, her og her.

 

3. Finland er en forkjemper for likestilling

Finland har vært en pioner innen likestilling og ble i 1906 det første landet i verden som ga kvinner både stemmerett og rett til å stille til valg. De har i mange år vært en sterk talsperson for likestilling og var sammen med de andre medlemslandene en viktig pådriver for opprettelsen av UN Women. Landet forblir en sentral økonomisk og politisk partner for UN Women. Den nasjonale komiteen for UN Women i Finland var den første i verden og ble grunnlagt i 1981 på initiativ fra Helvi Sipilä, som var den første kvinnen som noensinne hadde stillingen som assisterende generalsekretær i FN.

Kvinne taler
Johanna Sumuvuori, tidligere statssekretær i Finland, taler i Sikkerhetsrådet. Bilde: UN Photo/Eskinder Debebe

 

4. Økonomi- og sosialrådets (ECOSOC) kammer ved FNs hovedkvarter ble donert av Sverige.

Økonomi- og sosialrådets (ECOSOC) kammer fungerer som FNs sentrale plattform for samtaler, diskusjon og innovativ utforskning av bærekraftig utvikling. Opprinnelig konseptualisert av den svenske arkitekten Sven Markelius som en gave fra Sverige, ble det renovert i 2013. Nå viser kammeret den slående nye gardinen «Diaologos» av den svenske kunstneren Ann Edholm. Den offentlige takstrukturen forblir bevisst «uferdig» for å symbolisere FN’s oppdrag sin evige karakter. Det bevisste valget om å la rør og kanaler være synlige, står som en symbolsk påminnelse om den grunnleggende støtten og strukturen som ligger til grunn for FNs uendelige innsats.

Bilde fra FN i New York

FNs økonomi- og sosialråds (ECOSOC) møtesal. Bilde: UN Photo

Les mer her og her.

 

5. Norge designet Sikkerhetsrådets møtesal ved FN-hovedkvarteret i New York (Sikkerhetsrådet).

Sikkerhetsrådet spiller en sentral rolle i global diplomati og fungerer som den primære møteplassen for FNs medlemsland i Sikkerhetsrådet. Designet av den norske arkitekten Arnstein Arneberg har det en sirkulær utforming som symboliserer likhet mellom de 15 medlemslandene. Møtesalen inneholder også en veggmaleri som viser utformingen av FN-pakten, og dermed understreker organisasjonens grunnleggende prinsipper. Den er fortsatt et sted med historisk betydning hvor viktige beslutninger om global fred og sikkerhet blir tatt.

Sikkerhetsrådets møtesal. Bilde: UN Photo/Evan Schneider.

6. Utrydde global hungersdød med støtte fra Danmark (WFP)

Verdens matvareprogram (WFP) er FNs organ som skaffer mat til mennesker over hele verden, spesielt i utviklingsland som lider av sult og i oppdrag under humanitære kriser. WFP Nordens kontor er inngangsporten til WFPs nordiske regjeringspartnere – som samlet er de tredje største giverne til WFP og de fremste giverne av fleksible midler. Nordens finansieringsprogram og dens fleksibilitet er avgjørende for WFP for å fordele midler ujevnt når plutselige humanitære kriser oppstår, og for å handle i tråd med bærekraftsmålet 2, Stoppe Sult. Danmarks sterke engasjement for matsikkerhet reflekteres også i deres utenrikspolitikk. For eksempel donerte den danske staten i 2017 300 millioner DKK (46 millioner USD) for å avslutte sult i Øst-Afrika gjennom frivillige organisasjoners oppdrag, som WFP.

Bilde av sekker med WFP logo
Bilde: WFP Danmark

Les mer her.

 

7. UNDP og deres nordiske goodwillambassadører

FNs utviklingsprogram (UNDP) er FNs globale utviklingsnettverk som fremmer de 17 FNs bærekraftsmål (SDG) på 2030-agendaen som sitt hovedmål. De har utnevnt fire nordiske goodwillambassadører som fungerer som offentlige talspersoner for å fremme SDG-ene globalt. HKH Kronprins Haakon av Norge ble utnevnt til UNDPs goodwillambassadør i 2003 for å fremme kampen mot global fattigdom. I 2023 ble HKH Kronprinsesse Victoria av Sverige utnevnt og vil spille en nøkkelrolle i å øke bevisstheten og engasjementet for SDG-ene. HBO Game of Thrones-stjernen, Nikolaj Coster-Waldau, har vært UNDP Goodwill-ambassadør siden 2016 og fokuserer på likestilling og kvinnelig empowerment. Til slutt har den anerkjente islandsk-danske kunstneren Olafur Eliasson fremmet fornybar energi og reduksjon av karbondioksidutslipp som UNDP-goodwillambassadør siden 2019.

FNs goodwillambassadør Nikolaj Coster-Waldau med Melissa Fleming ved FNs 78. generalforsamling i New York i 2023, der han snakker om sin nye dokumentarfilm «En optimists guide til å redde miljøet.» Bilde: UN.org

Les mer her.

8. Sterk islandsk støtte til UNRWA-oppdraget (UNWRA)

Island har nylig undertegnet en flerårig rammavtale for perioden 2024-2028 for å støtte palestinske flyktninger under FNs 78. generalforsamling i New York. Island har betydelig økt sitt årlige bidrag til UNRWA fra 25 millioner ISK (omtrent 184 000 USD) til 110 millioner ISK (omtrent 810 000 USD). Denne flerårige avtalen har bidratt til forutsigbarhet for UNRWAs tjenester, inkludert utdanning for over en halv million studenter og primærhelsetjenester for nesten to millioner palestinske flyktninger.

Les mer her.

 

9. Sterke nordiske bånd til UNICEF

I København har UNICEF et enormt globalt lager som tilsvarer tre fotballbaner, i form av en åtte etasjers fasilitet med kapasitet til å lagre 36 000 paller som inneholder over 850 ulike UNICEF-nødhjelpsvarer. Dette gjør UNICEF til verdens ledende distributør av nødhjelp. En UNICEF-rapport fra 2021 rangerte nasjoner basert på barneomsorg og foreldrepermisjonspolitikk, og nordiske land som Island, Sverige og Norge ble rangert som ledende innen barneomsorg. Alle tre landene tilbyr både rimelige priser og kvalitet innen organisert barneomsorg, samt generøs foreldrepermisjon for eldre.

Guterres står ved et pakke bånd
Generalsekretær António Guterres (i midten) besøkte et av FN’s barnefonds (UNICEF) lager i København i 2019. Bilde: UN Photo.

Les mer her og her.

 

10. Sangen ‘Jutlandia’ handler om en kjent FN-misjon (WHO)

Hvis du er oppvokst i Danmark, kjenner du sannsynligvis sangen ‘Jutlandia’ av den danske artisten Kim Larsen (1986). Men visste du at denne sangen refererer til en av de mest kjente danske FN-misjonene? I 1951 seilte hospitalskipet Jutlandia fra København for å delta i FNs militæroperasjon i Koreakrigen (1950-1953). Det berømte skipet klarte å behandle 4 981 FN-soldater. I dag håndteres slike medisinske oppgaver i samarbeid med FNs byrå Verdens helseorganisasjon (WHO) og deres 8000 medisinske fagfolk for å sikre global medisinsk hjelp og tilgang til helsetjenester for borgere som står overfor humanitære kriser.

Les mer her og her.

 

 

Aktuelt

Generalsekretærens uttalelse om COVID-19