Kultur og mangfald verkar inn på fleire sider ved mental helse. For det fyrste avgjer kultur kva som vert sett på som ”normalt” og ”unormalt” i eit gitt samfunn. Kultur påverkar også korleis menneske viser og meddeler symptom, korleis dei utviklar måtar å handtere situasjonen på, kva støtte ein får frå familie og samfunn, samt viljen til å oppsøkje behandling. På same vis vil kulturen til klinikarar og behandlingstilbod påverke det helsetilbodet ein får.
Vi lever i ei kulturelt samanknytt verd. Menneske som tidlegare var skilde av store avstandar, konkurrerar no om dei same ressursane, medan dei kjempar for å halde ved lag eigne kulturar, eller å tilpasse seg nye. Vidt forskjellige språk, religionar og kulturar eksisterar side ved side i same land, nokre gongar i same samfunn. Forflytting frå heimsamfunn, avvising i vertssamfunn og vanskar med å tilpasse seg vertsamfunnet sine normar medfører mykje stress, og kan vere med på å utvikle psykiske problem hjå dei som er sårbare.
Korleis kan vi overvinne barrierane kulturelle skilnader fører med seg? Vi er nøydde til å ta i bruk tilnærmingar som tek omsyn til kulturell bakgrunn og tru, til språkbarrierar, og som skapar dialog som er sensitiv til ulike kulturar. Vi må innlemme kulturell sensitivitet i opplæring, sosialpolitikk og helsetilbod.
Vi møter enorme utfordringar i forsøket på å utvikle kulturelt kompetente omsorgstenester i mental helse. Ressursar på dette området er avgrensa; behandlingsskiljet – kor stor del av dei som treng hjelp som står utan behandlingstilbod – er større enn 60 prosent. Psykisk sjukdom og behovet for behandling er størst blant svakarestilte menneske – og det er også desse gruppene som har minst tilgang til helsetenester. Samstundes gjer frykt og stigma at mange unngår å oppsøkje hjelp. Konsekvensane er svært tydelege – uføre, menneskeleg liding, og økonomisk tap.
Det er no vår plikt å trappe opp omsorgstenester for psykisk sjukdom, særskilt blant dei svakarestilte, medan vi samstundes intensiverar arbeidet for å verne menneskerettane til dei det gjeld. Vi må mobilisere politisk vilje og solidaritet i heile det globale helsesamfunnet. På denne verdsdagen for mental helse, lat oss igjen vie oss til denne oppgåva.
Ban Ki-moon er FN sin generalsekretær.
Verdas helseorganisasjon (WHO) har oppretta ei ny MIND webside. Du kan vitje denne sida for å lære meir om det arbeidet WHO gjer for å endre livet til menneske med psykiske problem rundt om i verda.
