21. mars 1960 åpnet politiet under apartheidregimet i Sør-Afrika ild mot fredfulle demonstranter i Sharpeville som demonstrerte mot rasediskriminerende lover. Dusiner av demonstranter døde, og mange ble såret. I dag minnes vi Sharpeville-masakeren ikke bare for å hedre de liv som ble tapt, men også for å sette fokus på en enda større lidelse, forårsaket av rasediskriminering verden over.
Fokuset for årets minnedag, ”Bekjempelse av hverdagsrasisme”, utfordrer oss til å ta meningfulle skritt mot bekjempelse av de diskriminerende praksiser som finnes i på daglig basis i samfunnet. Det eksisterer en felles bevisthet rundt det faktum at mange av de verste avskyeligheter i menneskets historie har hatt rasistiske undertoner. Imidlertid overses ofte den rutinemessige rasismen. Faktisk har menneskehetens mest forferdelige forbrytelser ofte vært basert på den mest banale trangsynthet.
Dårlig behandling av etniske grupper impregnerer samfunnet vårt, men går ofte hen uten reaksjoner. Dette gjelder alt fra kallenavn på skolen, beslutninger om ansettelse og oppsigelse, selektive media, politiets dekning av ulike straffeområder, til ujevn fordeling fra myndighetene. Det er uforlatelig at slik hverdagsrasisme fortsetter å florere. Men at den i tillegg går stille hen, er skandaløst.
Vi kan ikke tolerere den rutinemessige rasismen og dens undergraving av samfunnet. Men vi kan ikke avfeie den med å utpeke den som et trekk ved menneskets natur. Ingen er født til å hate. Både toleranse og intoleranse læres bort. Rettslige garantier er en essentiel del i denne kampen. Og i fremste linje står utdanning. Utdanning skaper bevisthet og toleranse. Utdanning burde starte allerede i hjemmet, hvor mange rasistiske holdninger har sitt utspring, deretter fortsette i skolen, samt være en vesentlig del av den offentlige debatt. I kampen mot intoleranse, må alle borgere være lærer og elev på samme tid.
De forente nasjoner har en viktig rolle gjennom bevisthetsprogrammer, internasjonal lovgivning og overvåking av rettigheter. Men alle må ta del i denne kampen. La oss på dette årets internasjonale dag for avskaffelse av rasediskriminering bekrefte at seier på dette området, avhenger av at ordinære borgere taler imot hverdagens intoleranse. Det er opp til dem å nekte å tolerere diskriminerende handlinger i deres daglige liv, samt å sørge for at det ikke er noe hverdagslig med rasisme. Det er disse som senere vil dra nytte av samfunn bygget på rettigheter og respekt for alle.
