FORENTE NASJONER
16.september 2010
Årets markering av den internasjonale dagen for bevaring av ozonlaget fokuserer på myndigheters ansvar i iverksettelsen av tiltak som bevarer naturen. Miljøavtaler krever bredt rammeverk, klare mål og gradvis implementering. Etter hvert som land lykkes og tilegner seg mer erfaring, setter de seg mer ambisiøse mål. Montreal Protokollen som ble ratifisert av alle FNs medlemsland i fjor er et godt eksempel på denne prosessen.
Da protokollen ble signert i 1987 var det vanskelig å forestille seg hvordan ozon skadelige kjemikalier kunne elimineres. Men som et resultat av sterk nasjonalt og internasjonalt engasjement, har partene som ratifiserte protokollen redusert produksjonen og utslipp av ozon skadelige kjemikalene med mer enn 98 prosent. Elimineringen av disse kjemikaliene, som også defineres som drivhusgasser, bidrar til bekjempelsen av klimaendringer. Så langt har utslipp av drivhusgasser blitt kraftig redusert og utgjør mer enn 135 milliarder tonn karbondioksid.
Montreal Protokollens suksess var i stor grad avhengig av de land som ratifiserte den, både deres kollektive innsats og individuelle innsats. Grunnlaget i Protokollen er rettferdighet. Protokollen er basert på at alle land har felles ansvar, men utøver ansvaret på ulike måter. Protokollen fremmer deltakelsen av utviklingsland, kompenserer for kostnader relatert til eliminering av ozonskadelige kjemikalier, støtter opprettelsen av nasjonale kontorer i 147 utviklingsland og distribuerer den nyeste og mest ozon vennlige teknologien.
Jeg oppfordrer alle parter til å fortsette sitt arbeid basert på Montreal Protokollen, og finne løsninger på hvordan vi kan imøtekomme andre miljørelaterte utfordringer, spesielt klimaendringer. Godt nasjonalt lederskap spiller en viktig rolle i å redusere klima truslene og fremme bærekraftig utvikling.
