Mennesker beveger seg som aldri før, og flere og flere benytter muligheten til å flytte til andre land og kontinenter på jakt etter bedre muligheter. Men la oss samtidig huske på de som ikke drar hjemmefra frivillig.
Flyktninger forlater ikke hjemmene og landsbyene sine av egen fri vilje. De er tvunget til å dra på grunn av konflikt eller forfølgelse. I mange tilfeller flykter de for å redde livet, i en søken etter sikkerhet, beskyttelse og muligheter for å dekke sine grunnleggende behov. For titalls av millioner har eksil skapt uforutsette vanskeligheter. I stedet for en mulighet til å utdanne seg eller finne jobb, har det å forlate hjemmene vært en traumatisk opplevelse fylt med usikkerhet, frarøvelse og intoleranse.
Sammenliknet med et par tiår tilbake, er det globale antallet flyktninger lave. Men tallene inkluderer ikke andre grupper som er fordrevet som et resultat av usikkerhet eller politisk strid. Hele befolkningsgrupper kan også søke tilflukt internt i sitt eget land. De bor i flyktningeliknede forhold innenfor sine egne grenser, og internt fordrevne trenger derfor samme beskyttelse og assistanse, utdanning og trygge miljø som andre flyktninger. Denne gruppen vokser stadig. I det siste året har FNs høykommisær for flyktninger og andre FN-organer utvidet sin assistanse til 23 land med totalt 20 millioner internt fordrevne.
Og så har vi de som på grunn av sin etnisitet eller historie nektes en nasjonalitet, såkalt statsløse. For dem er å ”dra hjem” ikke avhengig av en fredsavtale eller repatriering, men det å overkomme byråkratiske hindringer for å få en offisiell identitet. Selv om verdens statsløse har økt til nærmere seks millioner i 60 ulike land, viser tall at det er en voksende internasjonal villighet til å anerkjenne og adressere problemet.
Internasjonal solidaritet er avgjørende for at flyktninger og andre fordrevne skal få sine mest pressende behov dekket. Millioner stoler på FN for materiell hjelp. Men mennesker som er jaget fra sine hjem trenger også et tilfluktssted og juridisk beskyttelse. Dette er først mulig når regjeringer og individer forstår at flyktninger ikke drar hjemmefra fordi de vil.
Når vi nå markerer Verdens dag for flyktnnger, la oss huske på hva som gjør disse familiene, barna og eldre annerledes fra andre som beveger seg rundt på kloden. Forskjellen er at de ikke kan dra hjem. For å sikre at de er tatt vare på og beskyttet inntil de har denne muligheten, la oss tilby dem vår støtte og forståelse.
Ban Ki-moon
