Hundretusenvis av europeere har under COVID-19-pandemien oppdaget hjemmekontor som arbeidsmetode. Ifølge ILOs Jon Messenger, som er spesialist på fjernarbeid, vil den nylige bruken av hjemmekontor forandre arbeidshverdagen også på lang sikt.
– I mange år har jeg sagt at hjemmekontor er fremtiden. Grunnet pandemien ble hjemmekontor innført på en brutal måte, som regel uten noen forberedelser. Likevel kan man ikke nekte for at det virker, sier Jon Messenger, en av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) sine spesialister som har forfattet en rekke studier på fjernarbeid.
Han tviler ikke på at måten hjemmekontor ble innført på har vært av det gode. Siden vi ble tvunget til å ta i bruk hjemmekontor i starten av COVID-19-pandemien, har vi samtidig sluppet unna mye av de motforestillinger mot fjernarbeid som har tradisjonelt hersket i organisasjoner og foretak.
– Det største hinderet hjemmekontoret står overfor – når slikt fjernarbeid er mulig – kommer fra ledere. Samtlige selskaper og organisasjoner må endre sin lederkultur, sier Messenger.
Støtte og tillit
– Noen ledere baserer sin lederstrategi på fremmøte; hvor mange som dukker opp på kontoret hver dag. Men fremmøte er ikke det samme som gode resultater. Vi må slutte å være avhengige av fremmøte og erstatte det med en klar visjon om hvordan resultater skal måles, fortsetter Messenger.
Messenger trekker frem to nøkkelord: Støtte som ledelsen må gi sine ansatte og tillit som alle må ha til hverandre.
– Tillit er en viktig faktor og selve grunnlaget for hjemmekontor. Det er viktig mellom ledelse og ansatte, mellom ansatte og deres ledere, og også mellom individuelle teammedlemmer, sier han.
Forberedelse er også nødvendig for å få fjernarbeid til å fungere, sier Messenger som snart vil offentliggjøre en håndbok til støtte for både selskaper og de ansatte.
– Nå som selskaper og ansatte har måttet tilpasse seg hjemmekontor i «krisemodus» har den første utfordringen vært å sikre at alle er på nett. At alle har tilgang til verktøyene de trenger og at de vet hvordan de skal bruke dem, sier Messenger.
Han mener at ansatte som har muligheten til å jobbe når og hvor de vil, vil kunne maksimere sin produktivitet. Samtidig må man sikre en sunn balanse mellom jobb og privatliv.
– Fordelen med hjemmekontor er fleksibiliteten, men man må også lære når man skal koble av, sier Messenger.
Kunsten å koble av
Da strenge smittevernstiltak ble innført mange steder i Euopa, publiserte Messenger en video på ILOs hjemmeside hvor han oppsummerer de viktigste tingene å huske på når man jobber utenfor arbeidsplassen:
– Mange tror at fjernarbeid er mindre produktivt, men folk pleier faktisk å jobbe lenger når de har hjemmekontor. De trenger ikke bruke tid på transport og samtidig har de lyst til å vise at de kan være like effektive som på kontoret, sier Messenger.
Det er viktig å vite når man skal koble av og å finne ut hvor grensen mellom jobb og privatliv ligger.
– Det beste er å ha et eget sted som et kontor eller en arbeidshjørne som kun brukes til jobbing. Man bør også være disisplninert. Man må vite når PC-en skal skrus av og la uåpnede E-poster ligge når arbeidstiden er over, sier han.
Fleksibilitet
– Vi vil oppleve en utvikling hvor folk jobber i nærheten av hjemmet eller et annet sted de foretrekker, som for eksempel på delte arbeidsstasjoner, legger Messenger til.
En reduksjon i pendling vil ikke bare redusere klimagassutslippene, men også stresset mange opplever på vei til og fra jobb.
Messenger mener det ideelle er å innføre hjemmekontor to til tre dager i uka, for å sikre at de ansatte føler seg som del av et team.
– Det finnes også folk som er mer selvstendige og som vil kunne arbeide enda mer hjemmefra. Nøkkelen er fleksibilitet. At alle er trygge og har de beste forutsetninger for å løse sine arbeidsoppgaver, konkluderer ILOs ekspert.
