Årsaker:
Økende global oppvarming:
Problemet vi star overfor i dag er at teppet av drivhusgasser som naturlig finnes i troposfæren raskt blir tykkere, og at dette resulterer i rask oppvarming av jorden.
Forandringene som vitenskapsfolk kan måle i atmosfæren, i havet og i isbreer slår fast at verden allerede varmes opp som svar på tidligere utslipp av drivhusgasser.
Temperaturen øker når drivhussystemet tilpasser seg for å gjenopprette balansen mellom inngående og utgående energi. En økende temperatur og global oppvarming oppstår i tillegg til andre forandringer i skylag og vindsystemer.
Inntil nå har jordens gjennomsnittstemperatur vært stabil, men nå blir gasslaget som regulerer jordens klima tykkere med en høyere hastighet som følge av store forekomster av kunstige utslipp av klimagasser. I den naturlige dynamikken for å gjenopprette en balanse mellom energiinntak og -utslipp, forårsaker dette en økt drivhuseffekt.
I løpet av de siste hundre årene (1906-2005), har jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur økt med rundt 0,74 °C. Gjennomsnittlig oppvarming de siste femti årene er nesten dobbelt så høy som den gjennomsnittlige oppvarmingen som har skjedd de siste hundre årene, hvilket indikerer en bratt oppvarmingskurve.
Karbondioksid (CO2) i atmosfæren:
De kunstige drivhusgassene som forårsaker global oppvarming kommer i stor grad fra fossilt brensel som er dannet av planter og dyr som har vært døde i lang tid, og fra sjøen, som følge av økningen i jordens temperatur.
Andre menneskeskapte kilder er bruk av kull, olje og naturgassreserver.
Samtidig slipper enorme husdyrflokker ut metangass, slike utslipp er også store fra risgårder og søppelfyllinger.
Gasser som holder seg lenge slik som KFK-, HFK- og PFK-gasser, som brukes i klimaanlegg og kjøleskap, produseres av ulike industrier, og ender til slutt opp i atmosfæren.
Nesten all produksjon og alt konsum i dag innebærer utslipp av drivhusgasser. Også transportmidler som brukes for å forflytte seg fra et sted til et annet krever store mengder energi. Utslippene er ofte knyttet til essensiell aktivitet som har blitt en grunnleggende del av det moderne samfunnet, og en del av den globale økonomien.
Konsekvenser
Vann:
En av konsekvensene av global oppvarming er at vi vil få mer vann, men dette skjer ikke over alt. Det er forventet at vi vil få hyppigere og mer alvorlige tilfeller av ekstremvær som storm, store nedbørsmengder, oversvømmelser, tørke og hetebølger.
Større nedbørsmengder har vært observert i de østlige delene av Nord- og Sør-Amerika, i det nordlige Europa, og i nordlige og sentrale deler av Asia, i løpet av de siste tiårene. Samtidig har Sahel-området sør for Sahara, middelhavsområdet, sørlige Afrika og deler at det sørlige Asia opplevd tørke.
Mer intense og lengre tørkeperioder har blitt observert i større områder siden 1970-tallet.
Konsekvensene av en varmere atmosfære er at den blir mindre stabil, produserer større nedbørsmengder og at fordampningshastigheten øker. Resultatet er en nedgang i mengden og kvaliteten på ferskvannskilder.
Det er også sannsynlig at vindsystemer og stormspor vil forandres, og at vi får flere hetebølger.
Intensiteten (men ikke hyppigheten) av tropiske sykloner forventes å øke, med større vindtopphastigheter og mer intense regnfall.
Naturen er i endring:
Dyreliv og biologisk mangfold er allerede truet av habitatødeleggelse og andre menneskeskapte påvirkninger.
Klimaforandringenes innvirkning kjennes allerede i de mest sårbare og marginale økosystemene rundt om i verden, som korallrev og fjellhabitater. Et havmiljø i endring påvirker korallrev som er spesielt sårbare overfor temperaturforandringer, og overfor syrenivået i vannet de lever i.
20-30 prosent av artene på jorden står overfor en økt risiko for utryddelse ettersom dyrelivet møter nye utfordringer på grunn av klimaforandringene.
Havnivået stiger:
En annen konsekvens av den globale oppvarmingen er økende temperaturer i havet, som har implikasjoner for livet i sjøen, og havstigningen som skjer på grunn av at is fra Antarktis og Grønnland sakte smelter.
Havnivået steg rundt 17 centimeter i løpet av 1900-tallet. Geologiske observasjoner tyder på at nivået ikke har steget så mye i løpet av de tidligere 2000 årene.
Snølaget minsker også i de fleste regioner, og isbreer smelter.
Direkte innvirkning på individer:
Klimaforandringer har gitt et nytt ansikt til katastrofebildet, ikke bare gjennom økt risiko for værrelaterte katastrofer og hav- og temperaturøkninger, men også gjennom å øke sårbarheten til samfunn på grunn av vannmangel, og utfordringer for landbruk og økosystemer. Luftforurensing fører blant annet i snitt til at den gjennomsnittelige europeer lever 8,6 måneder kortere.
Det er åpenbart at det er de fattigste samfunnene som vil være mest sårbare for klimaforandringer, siden de har færre ressurser å investere i forebyggende arbeid. Kystbefolkninger, urfolk og selvbergede bønder er mest utsatt.
Klimaforandringer er en betydelig og voksende trussel for allmenn helse. Spredningen av smittsomme sykdommer som malaria, som i tar livet av rundt 2,5 millioner hvert år, bidrar til å tynge byrden for verdenssamfunnet, og problemet forventes å øke i fremtiden.
Antallet feilernærte vil også sannsynligvis øke som følge av klimaforandringene.
Mange liv går i dag tapt som følge av naturkatastrofer som er et resultat av global oppvarming. 96 % av disse dødsfallene i de senere år har funnet sted i utviklingsland.
Det forventes også at et øktende antall folk vil migrere eller flykte på grunn av naturkatastrofer.
Den menneskelige aktiviteten som blir mest påvirket av klimaforandringene er landbruket. Landbruket er også den viktigste kilden til et livsgrunnlag for de fleste menneskene i rurale områder. Svikt i avlinger og dødsfall blant husdyr forårsaker høye økonomiske tap, hvilket bidrar til stadig høyere matvarepriser og underminering av matsikkerheten.
Det er i dag generelt anerkjent at klimaforandring potensielt kan forårsake alvorlige makroøkonomiske, fiskale og finansielle utfordringer.
Kilde: http://www.coolplanet2009.org/climate-change-news/background-and-causes-global-warming.html
