Krigen som fulgte etter oppløsningen av det tidligere Jugoslavia, krevde mer enn 100 000 menneskeliv i Bosnia-Hercegovina mellom 1992 og 1995, de fleste av dem bosniske muslimer, og mer enn to millioner andre ble drevet på flukt.
Massakren i Srebrenica markerte et av de mørkeste kapitlene i denne krigen.
I juli 1995 inntok den bosnisk-serbiske hæren Srebrenica – som tidligere var erklært som et trygt område i henhold til FNs sikkerhetsråds resolusjon 819 – og myrdet brutalt tusenvis av menn og tenåringer. Resten av den bosnisk-muslimske befolkningen i Srebrenica – rundt 25 000 kvinner, barn og eldre – ble tvangsforflyttet ut av landsbyen.
Dette var den største massakren i Europa siden Holocaust.
Til dags dato er det bare et fåtall hendelser som har blitt vurdert som folkemord av ansvarlige rettsorganer. Den internasjonale domstolen (ICJ) og Den internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY) har anerkjent massakren på bosniske muslimer i Srebrenica, utført av hæren i Republika Srpska, som et folkemord.
Å minnes ofrene
Folkemordet satte dype følelsesmessige spor hos de overlevende, ofrenes familier og i det bosniske og hercegovinske samfunnet generelt, og har skapt varige hindringer for forsoning mellom de ulike etniske gruppene i landet.
I 2025 er det tretti år siden folkemordet i Srebrenica, der minst 8 372 mennesker mistet livet, tusenvis ble drevet på flukt, og familier og lokalsamfunn ble ødelagt.
FNs spesialrådgiver for forebygging av folkemord, Alice Wairimu Nderitu, har uttrykt sin bekymring over de stadige tilfellene av revisjonisme når det gjelder ugjerningene som ble begått under konflikten i 1992-1995, inkludert den vedvarende fornektelsen av folkemordet i Srebrenica og glorifiseringen av dømte krigsforbrytere.
En dag for refleksjon og minnestund
I mai 2024, i en resolusjon støttet av Tyskland og Rwanda, utnevnte FNs generalforsamling den 11. juli til den internasjonale dagen for refleksjon og minnestund over folkemordet i Srebrenica i 1995.
Generalforsamlingen ba også generalsekretæren om å etablere et program for å informere om folkemordet i Srebrenica i forbindelse med 30-årsmarkeringen.
Den fordømte videre enhver fornektelse av folkemordet i Srebrenica som en historisk hendelse og oppfordret medlemsstatene til å bevare de faktiske opplysningene, blant annet gjennom sine utdanningssystemer, for å forhindre fornektelse og forvrengning, og enhver forekomst av folkemord i fremtiden.
