Kampen mot rasisme og for likeverd

0
192
FOTO: Clay Banks

Verden krever likeverd. Over hele verden protesterer mennesker mot rasisme etter at afroamerikanske George Floyd døde i politiets varetekt 25. mai 2020.

For noen har kampen mot rasisme vart hele livet. Amiirah Salleh-Hoddin er en antirasistisk aktivist. Hun er en av grunnleggerne av den finske organisasjonen Anti-Racist Forum, og nestleder i European Network Against Racism.

Som doktorgradstudent jobber Amiirah også med spørsmål relatert til rasisme.

– Kort sagt jobber jeg med rasisme på alle nivåer i livet mitt, sier hun.

Sunna Sasha Larosiliere har en mastergrad i krise- og sikkerhetsledelse. Black Lives Matter-bevegelsen er viktig for henne på grunn av sin bakgrunn. Hun er halvt haitisk og har vokst opp i New York. For tiden bor hun i Island.

Både Sunna og Amiirah har lenge kjempet mot rasisme i sine samfunn. I et intervju med UNRIC deler de noen tips om hvordan andre også kan kjempe mot rasisme.

Amiirah Salieh. FOTO: Heli Pekkonen

USA har de siste ukene opplevd en bølge av protester hvor folk krever politireform og likeverd for alle.

Både Sunna og Amiirah tror at årsaken til at de pågående protestene har vokst seg så store er at folk rett og slett har fått nok. Protestantene mener at for mange afroamerikanere har dødd i politiets varetekt, og George Floyds død var dråpen som fikk glasset til å flyte over.

– Svarte mennesker har alltid blitt undertrykt. De har hatt protestert mot det og snakket om det, men har aldri blitt hørt. Frustrasjon forsvinner aldri og nå har folk fått nok, sier Sunna.

COVID-19-pandemien har også spilt en rolle i de pågående protestene.

– Det som gjorde protestene annerledes denne gangen var koronaviruset. Folk har vært inne og de har hatt tid til å tenke og lese nyheter, mener Sunna.

– De fleste som jobber i helsesektoren og de fleste som har mistet jobbene sine tilhører etniske minoritetsgrupper, legger Amiirah til.

Nordiske land har hatt sine egne BLM-protester med tusenvis av demonstranter. Protestene skulle vise solidaritet mot USA og synliggjøre rasisme i nordiske land. 

– Takket være internett kan vi se første gang hva som skjer. Når du ser en slik åpenbar urettferdighet skje i et annet land ønsker du å gjøre noe med det. Det finnes rasisme også i de nordiske lands historie. Derfor innser nordiske land at de har sine egne utfordringer, forteller Sunna.

Sunna Sasha Larosiliere. FOTO: privat

Sunna mener at rasisme i Island har mye å gjøre med uvitenhet og normalisering av en viss type oppførsel.

– Protestene har vært en veldig god måte å starte en samtale på om minoritetene i Island, spesielt islendinger med asiatiske bakgrunn som har blitt mishandlet. Rasisme kan begynne med vitser og stereotype oppfatninger, men de kan utvikle seg til noe mye verre.

Sunna mener at unge mennesker er nøkkelen til en bedre fremtid.

Sosiale medier spiller en stor rolle i dagens situasjon da det har mulighet til å være et effektivt verktøy for å spre informasjon som de tradisjonelle mediene ikke deler.

Men sosiale medier er et komplekst fenomen.

– Sosiale medier er en god måte å dele informasjon på, men samtidig forsterker de traumer, forklarer Amiirah, – Vi ser på disse videoene av svarte mennesker som dør mellom TikTok-videoer og meme-er, og det normaliserer svarte menneskers dødsfall. Hvem må betale prisen for videoene vi deler?

Dette er et tema som betyr mye for Amiirah. I fjor ble onkelen hennes drept av Hvit makt-ekstremister i New Zealand, – Det ble streamet live på internett og videoene gikk verden rundt. Det er forventet at folk med minoritetsbakgrunn skal gi sin kommentar når ting som påvirker deres lille samfunn skjer. Men man kan ikke forvente at vi skal uttale oss på sosiale medier så snart noe skjer, fordi vi kan gjenoppleve traumer Det er slitsomt.

– Vanligvis er det svarte menn som er årsaken til at protestene finner sted. Men svarte kvinner og svarte transpersoner dør også i politiets varetekt og navnene deres er ikke like kjent. Media rapporterer bare om visse dødsfall utifra hvilke tragiske hendelser de tror vil selge mest.  Både pressen og offentligheten har en tendens til å fokusere på historiene om svarte menn siden de er mer «populære».

Demonstrasjon mot rasisme i New York. FOTO: Evan Schneider

Derfor ble #SayHerName-kampanjen lansert – en kampanje som setter fokus på hendelser hvor svarte kvinner og jenter har blitt utsatt for rasistisk politivold og som har en tendens til å bli oversett i media.

Både Amiirah og Sunna mener folk har lite kjennskap til mediesektoren.

– Folk engasjerer seg ikke med innholdet. De leser ikke kommentarer eller sjekker om innholdet stemmer. Det er et enormt problem, sier Amiirah frustrert.

– Vi må finne våre egne nyheter og egen informasjon. Vi må være kritiske til hva vi ser. Vi er så raske til å tro på det vi ønsker skal være sant, sier Sunna.

Hva kan man gjøre for å bekjempe rasisme?

Det er et viktig skille mellom antirasisme fra ikke-rasisme. Antirasisme betyr et bevisst og aktivt valg for å avvikle det aktivistene kaller et rasehierarki. Det er et livslangt prosjekt hvor aktivisten må utsette seg for konstant selvrefleksjon og læring. Å være antirasist er ikke bare en etikett man kan klistre på seg.

Amiirah mener det er for passivt å bare forplikte seg til ikke-rasisme.

FOTO: Clay Banks/Unsplash

FNs generalsekretær har oppfordret verden til å stå opp mot rasisme:

– Vi må heve våre stemmer mot alle uttrykk for og tilfeller av rasisme. Verden har et presserende behov for å avvikle rasistiske strukturer og reformere rasistiske institusjoner.

Amiirah sier at solidaritetshandlinger er positivt, men bør føre til noe mer:

– Hvordan kan solidaritetshandlinger overføres til konkrete handlinger som fører til endring i politikken, i myndighetsorganisasjoner, i rekrutteringsbyråer og i hvem du stemmer på?

Amiirah mener at én protest eller annen solidaritetshandling ikke er nok. Hun vil at alle skal forplikte seg til antirasistisk arbeid.

For et par uker siden publiserte en gruppe på mer enn tjue FN-ledere i høyere stillinger som er afrikanske eller av afrikansk avstamning, en uttalelse om at vi må «gjøre mer» enn bare å fordømme rasisme. Brevet fremhevet hvor viktig konkrete handlinger i kampen mot rasisme er og mente at FN må gå foran med et godt eksempel.

Les også: FN-ansatte med afrikansk bakgrunn krever tiltak mot rasisme

– Bruk plattformen din til å spre riktig informasjon. Lese bøker av Angela Davis og Frederick Douglass. Følg svarte influencere. Sjekk kildene. Støtt svarte virksomheter. Donere penger. Det er mye som kan gjøres, sier Sunna.

Sunna vil at alle skal hjelpe undertrykte minoriteter med å spre sitt budskap, og si ifra til venner om de sier noe krenkende.

Historien kan ikke endres, men alle har sjansen til å påvirke fremtiden.

– Vi kan ikke omskrive historien, men vi har mulighet til å inkludere resten av historien, sier Sunna.

Les mer om rasisme her:
UNRICs nettbibliotek
FNs kampanje mot rasisme: Let’s fight racism!