Klimaendringer kan ikke bli bekjempet uten lovendringer

0
622


Overhodene til sentrale FN-institusjoner, nasjonale lovgivere fra 50 ulike land og Verdensbanken mottok i går resultatene fra en analyse av de nasjonale klimaendringslovene i 66 ulike land i verden.

Studien dekker landene som er ansvarlige for 88 % av klimautslippene globalt, som vil ha direkte innvirkning på de internasjonale forhandlingene på partsmøtet i Paris 2015 om FNs klimakonvensjon. Lovgiverne vil vurdere hvorvidt de nasjonale lovene er i overensstemmelse med traktaktteksten som skal utvikles under møtet.

Klimastudien viser at 64 av de 66 landene har utviklet eller holder på å utvikle viktig klima- og/eller energirelatert lovverk. Selv om lovgivning i de ulike landene er veldig forskjellig, er de fleste landene i en situasjon med forbedret energisikkerhet, stor ressurseffektivitet og økonomisk vekst med lave karbonutslipp. Dette er fortsatt ikke nok for å unngå klimaendringene vi står ovenfor, men det legger til rette for mekanismer som kan måle, rapportere og bekrefte utslipp, en nødvendighet for en solid global klimaavtale.

Som en respons til studien lanserer Global Legislators Organisation en stort initiativ de kaller The Partnership for Climate Legislation, med støtte fra FN og Verdensbanken. Partnerskapet vil hjelpe de nasjonale lovgiverne med å utvikle og implementere klimaendringslovverk og operere på tvers at de 66 nasjonene som tar del i studien. Mens landene er i prosessen med å utvikle egne lover vil de dermed kunne utveksle de beste lovpraksisene og få politisk, analytisk og juridisk veiledning.

Direktøren for FNs klimakonvensjon Christiana Figueres uttaler: «Det er ingen overdrivelse å si at den rene revolusjonen vi innfører blir løftet frem av lovgivningen. Nasjonalt lovverk er kritisk, fordi det er bindeleddet mellom handling på bakken og internasjonal enighet. På et nasjonalt plan er det tydelig at når land vedtar ren energipolitikk, så følger investorene. På et internasjonalt plan er det klart at nasjonal lovgivning åpner for et politisk handlingsrom for internasjonale avtaler og tilrettelegger for den overordnede ambisjonen».