Konvensjonen om klasevåpen signeres i dag

0
253

I disse turbulente tider kan vi alle trenge noen gode nyheter. Beslutningen til rundt 50 stater om å signere en konvensjon for å forby klasevåpen, et av verdens mest skadelige våpen, teller absolutt. Denne konvensjonen som skal signeres i Oslo 3. desember, er en anledning for regjeringer over hele verden til å redde livene til utallige sivile, spesielt barn, og redusere unødige lidelser. Beslutningen som er tatt av disse landene viser moralsk ansvar og globalt lederskap.

Å fjerne klasevåpen fra verdens våpenlagre og slagmarker er viktig sett fra et humanitært perspektiv. Disse våpnene utgjør en stor risiko for sivile både under og etter konflikter.

Klasebomben er en eksplosiv metallbeholder som åpner seg i luften, og frigjør et hagl av bomber som har en rekkevidde på hundrevis av meter. Når bombene eksploderer, ødelegger de bygninger og infrastruktur, og dreper og lemlester mennesker i området. Mens meningen opprinnelig var å bruke dem mot bestemte mål som flyplasser, blir klasevåpen like ofte brukt uten presisjon eller forskjellsbehandling for sivile.

Noen ganger mislykkes bombene i å eksplodere, enten på grunn av design eller en feilmekanisme. Mange av dem vil derfor bli utløst senere av biler, dyr og mennesker, som bønder, flyktninger som vender hjem, hjelpearbeidere og fredsbevarende styrker. Klasevåpen har blitt brukt på steder som Afghanistan, Tsjad, Eritrea, Etiopia, Irak og Kosovo i løpet av de siste 30 årene. De dødelige etterlevningene fra disse konfliktene fortsetter å skade tusenvis av samfunn i dag.

I løpet av krigen i Libanon i 2006 ble klasevåpen brukt av begge parter i konflikten. Etter at krigen sluttet, ble rundt 200.000 sivile hindret i å returnere til sine hjem i Libanon på grunn av den høye tettheten av udetonerte klasevåpen i urbane områder. Innbyggernes lave inntekter ble ytterligere redusert fordi så mye landbruksjord ble gjort ubrukelig med ueksploderte bomber.

Så nylig som i august ble klasevåpen brukt under den korte krigen mellom Russland og Georgia over Sør-Ossetia.

Sivile, ikke soldater, har hatt mest å frykte for dette våpenet. Barn er spesielt sårbare. Siden de er nysgjerrige av natur, blir de ofte tiltrukket av de uvanlige leketøysliknende formene og fargene på beholderne, og kan lett ta dem for å være leketøy. Når bombene eksploderer, blir disse barna drept, lemlestet eller traumatisert for resten av sine liv.

Landene som undertegner og verifiserer konvensjonen i Oslo vil umiddelbart forby bruk av alle eksisterende klasevåpen. Denne konvensjonen går også ut på å ødelegge alle lagre av klasevåpen innen åtte år – et viktig tiltak som vil forhindre at våpen blir sendt fra et land som ikke lenger finner dem akseptable, til et land som fremdeles bruker dem.

I tillegg tar denne avtalen ikke bare seg av fremtidige ofre, men vil også assistere de som allerede har vært utsatt for disse bombene. Konvensjonen insisterer på at statene sørger for medisinsk, finansiell og psykologisk støtte til overlevende og alle mennesker som er berørt av klasevåpen. Den slår også fast at områder som fremdeles er berørt av udetonerte bomber vil bli ryddet innen ti år.

Dette vil bli spesielt godt tatt imot av land som Laos, Vietnam og Kambodsja, som var blant de første landene som led av klasevåpen i 1960- årene, og som fremdeles bærer byrden av dette mer enn 30 år senere. I Laos anslår man at 25 prosent av landområdene er for farlige å bevege seg på, fordi det fremdeles befinner seg 80 millioner udetonerte klasebomber der. Klasevåpen i Laos krever fremdeles liv, og hindrer en trygg utnyttelse av landbruksområder og utvikling av infrastruktur.  

Jeg ber alle nasjoner om å signere og ratifisere Konvensjonen om klasevåpen uten å nøle, og deretter innføre den. Selv de statene som ikke er direkte involvert i produksjonen eller bruken av klasevåpen burde være der for å støtte en sterk global konsensus mot en eventuell bruk av dem i fremtiden. Det er innen vår rekkevidde å forhindre fremtidige menneskelige tragedier som følge av klasevåpen. La oss gripe denne muligheten.

 John Holmes er FNs nødhjelpskoordinator og visegeneralsekretær for humanitære saker

  

Foto: FN/Mark Garten

FN overvåker udetonerte bomber i Libanon