Hver gang verden har stått overfor en stor krise de siste hundre årene, har man funnet uttrykk for sine sinnstemninger i Edvard Munchs «Skrik» – et maleri så berømt at det har gjort kunstneren selv uløselig forbundet med melankoli, angst og fortvilelse.
– «Skrik» har blitt brukt som symbol på verdenskriser helt tilbake til første verdenskrig, den kalde krigen, under Brexit, og nå koronapandemien, sier Munchmuseets direktør, Stein Olav Henrichsen, i et intervju med UNRIC.
Som de fleste andre museer, teatre, kinoer, konsertarenaer og andre kulturinstitusjoner over hele verden har COVID-19-pandemien tvunget også Munchmuseet til å stenge dørene. Den plutselige mangelen på inntekt har ført til stor usikkerhet og store økonomiske tap for mange i kultursektoren. UNESCO frykter at den plutselige nedstengningen av kulturinstitusjoner kan få langsiktige konsekvenser for hele verdens kulturliv.
– Nå mer en noen gang tidligere trenger folk kultur, sier UNESCOs assistrende kulturdirektør, Ernesto Ottone, – Kulturen gjør oss motstandsdyktige. Den gir oss håp. Den minner oss på at vi ikke er alene.
I likhet med mange andre kulturinstitusjoner har Munchmuseet i Oslo benyttet seg av internett for å opprettholde kontakten med publikum under pandemien.
– Både på det individuelle og på det samfunnsmessige plan kan kunst ha stor betydning. Det er en spesiell tid vi er inne i nå der mange er i en krevende situasjon. Det har vært viktig for oss å formidle Edvard Munchs kunst på nye måter som forhåpentligvis kan gi publikum gode og positive opplevelser i en vanskelig tid, sier Henrichsen.
Digitale løsninger
Av hensyn til smittefaren valgte museet allerede 11. mars å stenge dørene – dagen før norske myndigheter innførte de nasjonale smittevernstiltakene som gjorde at nesten hele Norge måtte stenge ned.
– Vi flyttet en rekke kunstopplevelser over til museets digitale kanaler, for å gjøre disse tilgjengelige for et bredt publikum. Vi satte i gang konsepter som «Vi bringer Edvard Munch hjem til deg» – en serie livesendinger fra utstillingen der publikum får innføringer i ulike deler av Edvard Munchs kunstnerskap og hans mest kjente verk.
Museet har digitalisert hele sin kunstsamling og på museets nettside finner man digitale utgaver av alle Edvard Munchs kunstverk, tegninger, brev og korrespondanse. På sosiale medier kan man følge museets digitale omvisninger. Ifølge Henrichsen har initiativet vært en stor suksess:
– Det har vært et enormt engasjement på de direktesendte omvisningene våre. En av de foregående livesendingene genererte opptil 300.000 visninger, sier Henrichsen, Det er særlig inspirerende å følge kommentarfeltet der vi får inn hilsninger og spørsmål fra hele verden. Formatet er en stor suksess og dette er noe vi vil fortsette med fremover.
Den menneskelige sjeleliv
Men Munchs kunst inneholder langt mer enn fortvilelsen man ser i «Skrik». Han var en figurativ maler, men interesserte seg aldri for å skildre sine motiver slik de fremsto i virkeligheten.
Gjennom karrieren, som strakte seg over seks tiår og over 1000 malerier, eksperimenterte han med ulike kunststiler, og endte opp med å skape en malestil som var helt hans egen. Med utgangspunkt i egne følelser og minner, forsøkte han å fange det universelle menneskelige sjeleliv fra pubertet til grav.
Kjærlighet, fortvilelse, lidenskap, ensomhet, glede og sorg er alle til stede i Munchs verker og var motiv han vendte tilbake til igjen og igjen gjennom livet.
Munch anså seg selv for å være like mye forfatter som billedkunstner og brukte dagbøkene til å planlegge motivene sine. I en av sine journaler skrev han sitt kunstnermanifest:
«I min kunst har jeg forsøkt å få forklart meg livet og dets mening. Jeg har også ment å hjelpe andre til å forklare seg livet».
Henrichsen mener det kan være nyttig i en krisetid å vende seg til kunsten – og kanskje særlig til Munch:
– Edvard Munch befatter seg med både de lyse og mørkere sider ved mennesket og de utfordringene vi møter. I møte med Munchs kunst kan vi lære mer om oss selv og våre relasjoner. I vanskelige tider kan dette bidra til større forståelse og gi oss mer innsikt i de situasjonene vi står i.
Ifølge Stein Olav Henrichsen vil kunstelskere snart kunne nyte den digitale utstillingen “Det eksperimentelle selvet” hjemme i sin egen stue, og han håper å ønske folk velkommen til det nye Munchmuseet i Bjørvika senere i år.
– Foreløpig klarer vi holde en god framdrift på flyttingen og vi er i rute etter planen om å åpne høsten 2020. Munchmuseets planer fremover er å fortsette satsningen digitalt samt å få åpnet det nye museet i Bjørvika. I det nye museet vil publikum til enhver tid kunne oppleve høydepunktene i Edvard Munchs kunstnerskap, parallelt med skiftende utstillinger med andre kunstnere.
På grunn av COVID-19-pandemien har mange andre nordiske kulturinstitusjoner, i likhet med Munchmuseet, funnet alternative måter å nå sitt publikum på. Besøk deres digitale tilbud her:
Statens Museum for Kunst i København
Kiasma museum for samtidskunst i Helsinki
