Lykke i tider med krig og klimaendringer

Lykke og velvære er et universelt mål og en ambisjon for mennesker over hele verden. Hvert år den 20. mars anerkjenner FN dette, og markerer den internasjonale dagen for lykke. Videre benytter FN dagen til å be om at lykke og velvære tas hensyn til i medlemslandenes nasjonale planer og offentlige politiske mål. Lykkedagen ble initiert av Bhutan, som anerkjente verdien av nasjonal lykke fremfor nasjonalinntekt siden begynnelsen av 1970-tallet, og prioriterte innbyggernes lykke i beslutninger knyttet til økonomisk vekst.

Vi befinner oss i en tid preget av krevende utfordringer i form av krig, ettervirkninger av en pandemi, rystende klimaendringer og store ulikheter i samfunnet. Dette medfører stress, bekymringer og store psykiske belastninger, og gjør at lykke er under press. Derfor er det viktigere enn noen gang å anerkjenne viktigheten av lykke i menneskers liv.

HAPPINESS-UN-INTERNATIONALDAY
© FN

Tidligere resultater fra lykkerapporten

I forbindelse med lykkedagen utgir Sustainable Development Solutions Network (SDSN) en lykkerapport kalt World Happiness Report. Den rangerer livskvaliteten i mer enn 150 land over hele verden, og presenterer en indeks som rangerer land etter hvor lykkelig befolkningen er. I tillegg til dette forsøker rapporten å forklare hvorfor lykkenivået varierer mellom land. Norden har pleid å ligge på toppen av listen, med Finland som troner øverst. Zimbawe, Libanon og Afghanistan lå i fjor nederst på listen.

Fjorårets rapport viste blant annet at pandemien ikke kun brakte smerte og lidelse, men også en økning i sosial støtte og velvilje. Videre viser de tidligere rapportene gjennomgående at de som har det best er de som har god utdanning og inntekt, god helse, støttende relasjoner, som har tillit til andre og opplever sjenerøsitet, frihet og fravær av korrupsjon.

VITENAM-HAPPINESS-UN
Cao Lãnh, Vietnam. © MI PHAM/ Unsplash

«Verdens lykkeligste mann»

Hvis man ser på østlig og vestlig litteratur, kan man finne et stort mangfold av hvordan man definerer lykke. Matthieu Ricard er en buddhistmunk, forfatter og fotograf. Født i 1946, sønn av Jean-François Revel, en kjent fransk filosof og maleren Yahne Le Toumelin, fullførte han en doktorgrad i genetikk før han vendte oppmerksomheten mot buddhismen.

Matthieu Ricard har blitt erklært verdens lykkeligste mann av forskere som analyserte og scannet hjerneaktiviteten hans i løpet av en studie som strakk seg over 12 år. Forskerne fant at han hadde en usedvanlig stor kapasitet for å føle lykke, og en redusert kapasitet for å føle negativitet. Ricard takker meditasjon og mental trening for dette.

MATTHIEU-RICARD-UN-HAPPINESS
Portrett av Matthieu Ricard. © Jon Schmidt

Han mener lykke er en dyp følelse av sinnsro og fullstendighet, og en tilstand som gjennomsyrer og ligger til grunn for alle følelsestilstander. Videre mener han at sinnet kan trenes opp til å være lykkelig, oppnå ekte velvære, sinnsro og fullstendighet. Han anerkjenner hvordan ytre forhold har en påvirkningskraft, men mener at mennesker som har sterke indre forhold selv i svært vanskelige omstendigheter, klarer å beholde sinnsro, indre styrke, indre frihet og tillit.

Grep for å styrke psykisk helse og livskvalitet

Det norske folkehelseinstituttet viser til konkrete grep for å styrke psykisk helse og livskvalitet. Disse er universelle, og aktuelle for alle. De kan både benyttes av enkeltindivider, men også brukes som bakteppe for strukturelle tiltak. Det første tiltaket er å knytte bånd og investere i relasjoner slik at man er en del av et miljø. Videre peker FHI på viktigheten av å være i fysisk aktivitet i ulike former, og å være oppmerksom og til stede i øyeblikket. Andre tiltak er å fortsette å lære og å være nysgjerrig slik at man utvikler seg, og å gi og bidra andre mennesker og samfunnet.

HAPPINESS-UN
Freweyni bruker en kullkomfyr for å brenne kaffebønner. Hun hjelper andre kvinner i en flyktningleir med å starte egen virksomhet. © UNHCR/Samuel Otieno

FNs bærekraftsmål er viktige for lykke

God livskvalitet beskytter oss mot stress, psykiske plager, fysisk sykdom, og styrker motstandskraft i møte med belastninger. Sammen må vi jobbe mot god livskvalitet for alle, for å bidra til en mer helsefremmende, bærekraftig og rettferdig fremtid. Dette inkluderer å få slutt på fattigdom, redusere ulikhet og beskytte planeten vår – tre aspekter som er viktige for trivsel og lykke. Flere av FNs bærekraftsmål er sentrert rundt disse målene.

Aktuelt

Generalsekretærens uttalelse om COVID-19