Migrantoverføringer – en kostelig livslinje til det globale sør

0
186


4. JULI, 2014 – Hver dag stiller millioner av migranter over hele verden seg i kø hos pengeoverføringskontorer, for å sende hjem penger. En stor andel av pengene finner veien til rurale områder i det globale sør. Der kan selv en liten sum sende et barn på skolen, sette mat på bordet eller bygge et hus.

Migrantoverføringer spiller en økende rolle for mange lands økonomi. En publikasjon fra Verdensbanken slår fast at de internasjonale migrantoverføringene til det globale sør er estimert til 2.4 billioner norske kroner i 2013. Tall fra OECD slår fast at dette er tre ganger mer den offisielle bistanden samme år, som lå på 803 milliarder norske kroner.

I de nordiske landene er dette litt annerledes, fordi vi blir sett på som sjenerøse bistandsytere. I følge Pew Research Centre er de offisielle migrantoverføringene fra Norge lavere enn bistanden vi sender ut (se tallboksen nederst i artikkelen).

Ofte spiller disse summene en stor rolle når det kommer til å styrke tilgangen til helsetilbud, utdannelse, mat og til investering i landbruk i migrantenes hjemland. Overføringene blir dermed en livslinje til skjøre og konfliktrammede stater.

Men bekymringsverdig nok blir en stor del av overføringene spist opp av høye overføringskostnader. I følge en ny rapport fra Overseas Development Institute (ODI) forsvinner gjennomsnittelig 12 % av migrantoverføringene til Afrika sør for Sahara i avgifter. Avgiftsbeløpene ville vært nok til å betale for grunnskoleutdanningen til 14 millioner barn i regionen.

De fleste migrantoverføringene skjer utenfor det formelle banksystemet, ettersom banker sjelden eksisterer i fattige forsteder. Analfabetisme kan også hindre mennesker i å åpne bankkontoer. Udokumenterte migranter kan heller ikke åpne bankkontoer i landene de befinner seg i. I mange land er det også en generell mistillit mot banksystemet.

De høye overføringskostnadene fører til at migranter søker etter alternative måter å sende penger hjem på. Pengeoverføringer ved bruk av mobiltelefonteknologi er et alternativ som ofte er langt billigere. Mobiltelefonselskapet Orange har for eksempel utviklet en tjeneste som gjør det mulig for mennesker å sende penger mellom Mali, Senegal og Elfenbenskysten, kun ved bruk av mobilen. Hawalasystemet, hvor penger blir overført på bakgrunn av tillit eller personlige relasjoner, er også populært i mange deler av verden, for eksempel i Afrikas horn eller i Midtøsten.

Men uformelle kanaler kan også medføre flere risikoer, som tap av penger, hvitvasking og indirekte støtte til organisert kriminalitet. I følge migrasjonsoverføringsekspert Keith Nurse må derfor de migrantvennlige, trygge og stabile kanalene for overføringer bli styrket.

«Migrantoverføringene er for verdifulle til å havne i lommene til andre enn de pengene var ment for», sier Nurse.

Nå som nesten 1 av 7 mennesker i verden er enten en internasjonal eller intern migrant, er det et økende behov for å redusere migrasjonskostnadene og bedre migrasjonsrettighetene.

For øyeblikket er de som har minst å avse, som betaler de høyeste avgiftene.

Offisiell bistand i 2012 og offisielle migrantoverføringer i 2013:

Offisiell bistand i NOK (2013)

Fra

Offisielle migrantoverføringer i NOK (2012)

33,5 milliarder

NORGE

8,47 milliarder

17,6 milliarder

DANMARK

10,1 milliarder

35 milliarder

SVERIGE

19,2 milliarder

8,53 milliarder

FINLAND

0,27 milliarder

0,10 milliarder

ISLAND

0,73 milliarder

94,73 milliarder

NORDEN

38,77 milliarder

427,8 milliarder *

EU –LAND** 

233,14 milliarder *

809,99 milliarder ***

GLOBALT

2420 milliarder ***

*De totale migrantoverføringene inkluderer overføringer mellom EU-land og ut av EU-land
**Det var 27 EU-medlemsland i 2012 og 28 i 2013
***Kun migrantoverføringer til det globale sør

Statistikkkilder: Pew Reseach CentreOECDEurostats