FN arrangerer møter og konferanser for å spre kunnskap om bærekraftig utvikling. (UN Photo/Eskinder Debebe)
FN spiller en nøkkelrolle når det gjelder å skape internasjonal handling for bærekraftig utvikling.
Bringer landene sammen
Blant annet driver FN forskningsprogrammer, overvåkningstiltak og rådgivning til land og regjeringer. Det er også opprettet egne FN-divisjoner som skal jobbe for bærekraftig utvikling og miljø.
Den viktigste oppgaven til FN er likevel å bringe myndighetene fra forskjellige land sammen, for å prøve å bli enige om et internasjonalt lovverk som kan løse miljø, klima- og fattigdomsproblemene som krysser nasjonale grenser.
Rio-konferansen
Det var på en stor FN-konferanse i Rio de Janeiro i 1992 at verdens ledere for første gang ble enige om noen felles mål for å skape bærekraftig utvikling. I tillegg vedtok FNs medlemsland Klimakonvensjonen og Konvensjonen om biologisk mangfold.
Slike internasjonale avtaler er viktige for at myndigheter over hele verden skal kunne samarbeide om å løse klima- og fattigdomsproblemer.
Jan Egeland deler sine forventninger til Rio+20. Intervju av Arni Snaevarr, mai 2012.
Flere utfordringer
Utfordringen til FN er at alle medlemsstatene må bli enige om én felles tekst på slike konferanser. Fordi ulike land har ulike interesser blir sluttdokumentene ofte preget av kompromisser. Dette fører gjerne til at tiltakene blir så vage at det er vanskelig å måle om de har blitt gjennomført eller ikke.
I tillegg har ikke FN noen myndighet til å tvinge medlemslandene til å gjennomføre tiltakene fra konferansene. Det er derfor opp til hvert enkelt land å oppfylle forpliktelsene de har tatt på seg.
Noen mener at FN har utspilt sin rolle med den typen internasjonale klimaforhandlinger vi har i dag, og at det vil være bedre om land inngår avtaler seg imellom på egen hånd. Andre mener at FN – på tross av sine begrensninger – er det beste forumet som fins i dag.
Gro Harlem Brundtland ledet utvalget som introduserte begrepet «bærekraftig utvikling» (UN Photo/Michos Tzovaras)
Bærekraftig utviklings historie
Bærekraftig utvikling ble først brukt som begrep på slutten av 1980-tallet.
1972: FNs miljøkonferanse i Stockholm.
Stockholmkonferansen var den første store internasjonale konferansen som hadde miljøproblemer som tema. Som et resultat av konferansen opprettet FN et eget miljøprogram (UNEP) samme år.
1983: Verdenskommisjonen for miljø og utvikling opprettes
Kommisjonen ble ledet av Norges tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Oppgaven til kommisjonen, som også kalles Brundtlandkommisjonen, var å foreslå utviklingsstrategier som kunne bidra til å løse både fattigdoms- og miljøproblemer i sammenheng.
1987: Rapporten Vår felles framtid blir utgitt
Rapporten var Brundtlandkommisjonens sluttrapport, og forandret måten vi tenkte omkring miljøspørsmål. Det var i denne rapporten at begrepet bærekraftig utvikling ble brukt for første gang. Hovedpoenget i rapporten var at verdenssamfunnet må sikre at behovene til de som lever i dag blir fylt, uten at det ødelegger for at fremtidige generasjoner skal få oppfylt sine.
1992: Rio-konferansen og Agenda 21
FN arrangerte en stor miljøkonferansen i Brasils hovedstad Rio de Janeiro. De fleste av verdens statsledere var til stede for å diskutere miljøsaker. De lagde en plan, Agenda 21, som skulle være en veiviser til en bærekraftig utvikling i det 21. århundret.
Agenda 21 identifiserer det ikke bærekraftige produksjons- og forbruksmønsteret i Nord som den viktigste årsaken til miljøproblemene. Den gir en skisse over hva som må gjøres for å redusere avfallsproduserende og ressurssløsende forbruksmønstre i rike deler av verden, mens den samtidig oppmuntrer til økt – men bærekraftig – forbruk og utvikling i fattige land.
2000: FNs Tusenårsmål
Tusenårsmålene er åtte mål som skal nås innen 2015. Alle målene handler om å utrydde fattigdom. Tusenårsmål nummer 7. handler om å ”sikre en miljømessig bærekraftig utvikling”.
Alle FNs medlemsstater har skrevet under på tusenårsmålserklæringen.
2002: Earth Summit i Johannesburg (Rio +10)
Målet med møtet i Johannesburg var å vedta en handlingsplan for hvordan målene som ble vedtatt på Rio-møtet skulle kunne nåes. Imidlertid var møtet preget av store uenigheter, og sluttdokumentet som ble vedtatt var lite konkret.
2012: Rio +20 i Rio de Janeiro
I juni 2012 skal verdens ledere møtes på nytt for å forsøke å bli enige om hvordan de skal gjennomføre målene fra møtet i 1992.
