30. JANUAR, 2014 – Rwanda har kommet langt siden de forferdelige hendelsene som inntraff for 20 år siden. Under folkemordet i Rwanda omkom opptil 1 million mennesker og rundt 250 000 kvinner ble voldtatt. Landets befolkning var dypt traumatisert og landets infrastruktur var sterkt redusert.
Siden folkemordet har Rwanda satt ut på en ambisiøs ferd mot rettferdighet og forsoning, en vanskelig prosess med et overordnet mål om at befolkningen nok en gang kan leve fredelig side om side. Parlamentsvalg ble avholdt i september 2013. Regjeringspartiet RPF gikk klart av med seieren, med hele 76 % av stemmene.
FNs spesialutsending Maina Kiai har tidligere berømt Rwandas myndigheter for sin økonomiske utvikling siden folkemordet i 1994, men på samme tid oppfordret til fjerningen av begrensninger på frihet og fredfulle forsamlinger, slik at landet kan utvide sine prestasjoner til også å inneholde et flerpartisk demokratisk system og menneskerettigheter.
«Jeg berømmer Rwanda for bemerkelsesverdige fremskritt når det kommer til utvikling av infrastruktur, bygging av institusjoner og sikringen av stabilitet og sikkerhet de siste 20 årene,» sa Kiai ved slutten av sitt første offisielle besøk til landet.
Regjeringen i Rwanda består av partiet Rwandas patriotiske front (RPF), og blir ofte roset for å ha opprettholdt stabilitet og rask økonomisk vekst de siste 20 årene. President Kagame har den siste tiden blitt beskyldt, i økende grad, for å ignorere menneskerettigheter og for å presse ut enhver form for opposisjon.
«Det er bemerkelsesverdig hvor enkelt det er for bedrifter å registrere og operere fra Rwanda. Det er en av grunnene til landets økonomiske transformasjon,» sa Kiai. «En lignende fremgangsmåte til det sivile samfunnet vil føre til et signifikant økonomisk, sosialt og politisk utbytte, som vil tillate innovasjon og kreativitet.» Det kan ta flere måneder å registrere grupper som tar del i det sivile samfunnet, mens det å registrere et selskap kun tar 6 timer eller mindre.
Rwandas grunnlov garanterer fredelig forsamlingsfrihet, men spesialrapportøren forklarer at fredfulle demonstrasjoner som kritiserer myndighetene som regel ikke blir tillat. Rwandas grunnlov sikrer også organisasjonsfrihet, men i følge Kiai er det store hindrer å overkomme for å registrere en organisasjon, begrensninger på det sivile samfunnets frihet til å operere innen spesifikke felt, og myndighetenes inngrep i organisasjoners interne saker. Disse gruppene er gjerne også merket som å være for kritiske til offentlig politikk.
Siden 2011 har president Kagame flere ganger blitt beskyldt for å støtte M23 bevegelsen i Den demokratiske republikken kongo i deres kamp mot FDLR, en opprørsgruppe bestående av hutuer anklaget for å ha vært involvert i folkemordet i 1994.
Nesten to år etter sin dannelse ble M23 overvunnet av kongolesiske styrker støttet av intervensjons brigader fra FNs misjon ,med mål om å stabilisere situasjonen, til DR Kongo (Monusco).
Rwandas myndigheter har blitt beskyldt for å tillate at M23 rekrutterer medlemmer innad i landet, noe som går direkte imot en avtale med kongolesiske myndigheter.
En Rwandisk diplomat har fremsatt beskyldninger som tilsier at Rwanda hjelper den overvunne opprørsgruppen M23 å omgruppere. I følge Olivier Nduhungirehe, Rwandas representant til FN, forklarer at disse beskyldningene er «resirkulerte og uakseptable rykter uten bevis.»
Relaterte linker:
Spesialrapportør Maina Kiais uttalelse:
http://www.ohchr.org/EN/NewsEvents/Pages/DisplayNews.aspx?NewsID=14201&LangID=E
FNs menneskerettigheter, Rwanda:
http://www.ohchr.org/EN/countries/AfricaRegion/Pages/RWIndex.aspx
