En ny rapport fra WHO/Europe avdekker urovekkende forskjeller i kosthold, mosjon og vekt blant ungdom med ulik sosioøkonomisk bakgrunn.
Den nye rapporten viser at det er foruroligende forskjeller i helsen til unge mennesker i hele regionen, og at de som kommer fra mindre velstående familier, er uforholdsmessig hardt rammet.
Rapporten, som er basert på data fra 44 land, belyser usunne matvaner, økende forekomst av overvekt og fedme og lave nivåer av fysisk aktivitet blant unge mennesker, som alle er betydelige risikofaktorer for en rekke ikke-smittsomme sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.
Usunne matvaner øker
Rapporten tegner et bekymringsfullt bilde av ungdommers kostholdsvaner, med særlig fokus på nedgangen i sunn spiseatferd og økningen i usunne valg. Færre enn to av fem ungdommer (38 %) spiser frukt eller grønnsaker hver dag, og andelen synker med alderen. Det er bekymringsfullt at mer enn halvparten av ungdommene oppgir at de verken spiser frukt eller grønnsaker hver dag.
Derimot er forbruket av søtsaker og sukkerholdige drikker fortsatt høyt, og én av fire ungdommer (25 %) melder om daglig inntak av søtsaker eller sjokolade. Andelen er høyere blant jenter (28 %) enn blant gutter (23 %), og har økt siden 2018, særlig blant jenter.
Rapporten avslører også en bekymringsfull sammenheng mellom sosioøkonomisk status og usunne kostholdsvaner, der ungdom fra familier med lavere inntekt har større sannsynlighet for å innta sukkerholdig drikke (18 % vs. 15 %) og mindre sannsynlighet for å spise frukt (32 % vs. 46 %) og grønnsaker (32 % vs. 54 %) hver dag.
Dr. Martin Weber, teamleder for kvalitet i helsetjenesten og programleder for barne- og ungdomshelse i WHO/Europa, sier: «Familier med lavere inntekt har ofte begrenset råd til og tilgang på sunne matalternativer, noe som fører til en større avhengighet av bearbeidet og sukkerholdig mat, noe som kan ha en skadelig effekt på ungdoms helse.»
Overvekt og fedme er et økende problem
Andelen overvektige og fedme er høyere blant gutter (27 %) enn blant jenter (17 %). Det er alarmerende at det er større sannsynlighet for overvekt og fedme blant ungdom fra mindre velstående familier (27 % sammenlignet med 18 % blant jevnaldrende fra mer velstående familier). Denne forskjellen understreker at det haster med å ta tak i de underliggende sosioøkonomiske faktorene som bidrar til disse trendene.
Fysisk inaktivitet: grunn til bekymring
WHO anbefaler at unge mennesker i gjennomsnitt er fysisk aktive i minst 60 minutter per dag, og at de i det minste er moderat fysisk aktive. Rapporten viser at bare 25 % av guttene og 15 % av jentene oppnår dette, og at deltakelsen synker med alderen, særlig blant jenter.
Nok en gang er de sosioøkonomiske forskjellene tydelige, der ungdom fra mer velstående familier har høyere nivåer av både fysisk aktivitet (16 % vs. 26 %) og VPA (51 % vs. 69 %). Dette tyder på at forhold som tilgang til trygge arenaer for fysisk aktivitet og deltakelse i organisert idrett kan påvirkes av familiens inntekt.
Hvordan håndtere krisen
WHOs regionkontor for Europa oppfordrer til at det haster med å gjøre noe med de bekymringsfulle trendene. Rapporten anbefaler omfattende strategier som fokuserer på:
– Regulering av markedsføring av mat: Innføre strengere regler for markedsføring av usunn mat og drikke til barn og unge.
– Fremme sunt kosthold: Bedre tilgang til næringsrik mat til en overkommelig pris, særlig for vanskeligstilte familier, og iverksette tiltak for å motvirke inntak av usunn mat og drikke.
– Øke fysisk aktivitet: Skape trygge og tilgjengelige miljøer for fysisk aktivitet og fremme tiltak som oppmuntrer ungdom til å trene regelmessig.
– Målrettede tiltak: Utvikle skreddersydde tiltak for å fremme sunnere atferd blant ungdom, særlig de som kommer fra vanskeligstilte miljøer.
– Bekjempe sosiale ulikheter: Politikken bør ha som mål å redusere sosioøkonomiske helseforskjeller og sikre at alle unge har mulighet til å leve sunne liv.
