Verden mister 10 millioner hektar skog hvert år på grunn av avskoging, som er omtrent på størrelse med Island. Insekter skader rundt 35 millioner hektar skog årlig. Dette er svært alvorlig, ikke minst med tanke på at skog er nøkkelen til å bekjempe klimaendringene. 21. mars markerer den internasjonale dagen for skog.
Island er et eksempel på en tidlig menneskeskapt økologisk katastrofe. Da folk, for det meste av nordisk opprinnelse, bosatte seg på den ubebodde øya på slutten av 900-tallet, var den generelt skogkledd.
«På den tiden av menneskelig bosetting dekket skog 25-40% av Islands landareal,» sier Edda Sigurdís Oddsdóttir og Arnór Snorrason, forsknings- og klimasjefer ved den islandske skogstjenesten.
Skoger var en kilde til brensel og byggemateriale. Det var kun spist av et par hundretusener sauer som har vært på øyene siden de første bosetterne ankom. Utbredelsen av islandsk bjørkeskog nådde sannsynligvis minst 0,5-1% av det totale landarealet rundt midten av det 20. århundre. Det var med andre ord knapt noe skog igjen.
De nordiske skogene har hentet seg inn igjen
Selv om Island er et spesielt og ekstremt tilfelle, har skogene i de andre nordiske landene også hatt sine oppturer og nedturer.
Skog har i varierende grad vært avgjørende for å legge grunnlaget for velstanden i Danmark, Finland, Norge og Sverige.
Men ved slutten av det 19. århundre hadde området dekket av skog blitt betydelig redusert. Skogplantingen reddet imidlertid de store nordiske skogene. For eksempel er i dag over 70% av Finland og Sverige dekket av trær.
I Danmark har skogdekningen blitt tredoblet siden 1880, og planen er en tredjedels økning innen slutten av århundret, så den dekker 20% av landet.
Alle de nordiske landene har ambisiøse planer om å gjenvinne tapt skog. Finland har imidlertid mistet skogdekke tilsvarende en nedgang på 19% siden 2000.
Bare 5% av Finlands skogdekke er mer enn 120 år gammel. Og skogene er ikke de samme som før, og i mange tilfeller er de kommersielle plantasjer preget av monokultur.
På Island er kun 2% av øya dekket av trær, som er oppnådd takket være innsatsen fra den islandske skogstjenesten. – På rundt 120 år har vi klart å snu nedgangen. Gitt mer tid og finansiering, er det mulig for Island å gjenvinne noe av skogen, sier Oddsdóttir og Snorrason.
Betydning for klimaet
Klimaendringer er en ekstra drivkraft for å fordoble innsatsen for å gjenvinne skog.
Faktisk har skogplanting blitt navngitt som en del av Islands klimastrategi, sammen med jordvern og gjenvinning av våtmarker.
«Ved hjelp av skogplanting har vi muligheten til å sekvestrere en betydelig del, eller til og med all CO2 utgitt av islendinger, avhengig av hvor mye folk er villige til å investere,» forklarer spesialistene.
Til tross for noen kontroverser om påstått grønnvasking, er de fast bestemte på at planting av trær er en effektiv måte å fange og lagre CO2 på. Det er imidlertid ikke en rask løsning, siden den ikke er effektiv før etter 10-15 år. – Det skjer ikke så mye når trærne er veldig unge, og det tar tid å kunne måle effekten, sier de.
«Karbonfangst gjennom skogbruk er uten tvil en sikker og god langsiktig metode for å fange og binde CO2 fra atmosfæren.»
Skog og helse
Temaet for den internasjonale skogdagen 2023 er «Skog og helse». Skoger gir vanvittig mye til vår helse. De renser vannet, renser luften, fanger karbon for å bekjempe klimaendringer, gir mat og livreddende medisiner og forbedrer vår velvære. Flere studier viste at et besøk i et skogsmiljø senker blodtrykk og puls, og reduserer kortisolnivået.
Skog spiller også en avgjørende rolle i fattigdomsbekjempelse og i oppnåelsen av bærekraftsmålene. Til tross for alle disse uvurderlige økologiske, økonomiske, sosiale og helsemessige fordelene, er skogene truet av branner, tørke og enorm avskoging.
Det er opp til oss å ta vare på disse dyrebare naturressursene.
