Fra 9. til 13. juni ble FNs havkonferanse (UNOC3) arrangert i den franske byen Nice, med Frankrike og Costa Rica som vertskap. Det offisielle temaet – “Accelerating action and mobilizing all actors to conserve and sustainably use the ocean” – understreker det akutte behovet for samordnet, global innsats. «Havet er den ultimate kollektive ressursen,» sa FNs generalsekretær António Guterres under talen hans. «Men vi svikter det.«
For de nordiske landene er dette særlig aktuelt. Med lange kystlinjer, fiskeribaserte økonomier og sårbare marine økosystemer påvirket av klimaendringer, er havets tilstand tett knyttet til både regional stabilitet og bærekraft. Gjennom langvarig samarbeid (også når det gjelder bærekraftige hav) viser de nordiske landene hvordan små nasjoner sammen kan utgjøre en stor forskjell – noe som også har blitt observert på UNOC3.
Et felles hav – et felles ansvar
Verdenshavene er under press fra klimaendringer, forurensning og overfisking. I Norden merkes dette presset ekstra sterkt. Kystnære samfunn, økonomier bygget på fiskeri og sjøtransport, og et rikt biologisk mangfold gjør havets helse til en bærebjelke i nordisk bærekraft. I tillegg er havet også en kulturell arv for mange Nordiske land.
Under konferansen presenterte de nordiske landene en felles erklæring: “Advancing aquatic food systems for ocean and human health.” Målet er å løfte frem bærekraftig forvaltede marine ressurser som løsninger både for klima og folkehelse. Initiativet bygger på felles kunnskapsgrunnlag innen ernæring (de nordiske ernæringsanbefalingene) og en lang tradisjon for økosystembasert havforvaltning.
«Vi må bruke kunnskapen vår til å utvikle marine ressurser på en bærekraftig måte,» sa Karen Ellemann. Hun er generalsekretær i Nordisk ministerråd – det offisielle samarbeidsorganet mellom de fem nordiske landene. Rådet spiller en viktig rolle i å koble sammen forskning, politikk og innovasjon på tvers av grenser i havspørsmål.
Nordiske kunngjøringer under UNOC3
De nordiske landene er allerede i gang med konkrete tiltak for å beskytte havet:
- Sverige har vedtatt å forby bunntråling i marine verneområder og forbyr utslipp fra skrubbere i egne farvann. Det gjør Sverige til det andre EU-landet som forbyr bunntråling i slike områder (etter Hellas), til tross for at en ny EU-dom oppfordrer land til å gjøre det.
- Island fortsetter å satse på vitenskapsbasert fiskeriforvaltning og innovasjon innen bærekraftig havbruk.
- Finland har prioritert kampen mot marin forsøpling gjennom tverrsektorielle handlingsplaner.
- Danmark styrker innsatsen for å redusere næringsavrenning og kjemisk forurensning fra landbruk og avløpsvann.
- Norge kunngjorde under konferansen at de vil signere BBNJ-avtalen (om biologisk mangfold utenfor nasjonal jurisdiksjon). Norge blir et av bare 31 andre land som har signert avtalen. Likevel er de det siste Nordiske landet som underskriver den.
Samarbeid som gir resultater
Havet dør – også i Norden hvor Arktis drukner i plast – men mange land har underskrevet viktige forpliktelser i Nice. Den nordiske deltakelsen i Nice var tydelig og mangfoldig – fra kronprins Haakons symbolske reise med Statsraad Lehmkuhl, til svenske ministeres innspill og sidearrangementer om samarbeid i Skagerrak og bærekraftige blå matsystemer.
Men dette var mer enn symbolikk. Det viste en felles tro på at samarbeid basert på kunnskap, felles mål og gjensidig tillit faktisk kan føre til endring. I en tid med global uro, tilbyr den nordiske modellen noe sjeldent: stabilt, vitenskapsbasert og regionalt koordinert klimalederskap.
Når det gjelder havet, handler samarbeid for Norden ikke bare om strategi – det handler om overlevelse. Og om å stake ut en felles kurs for fremtiden.