Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.
Definisjon: Bærekraftig utvikling
Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Kilde: FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport Vår felles framtid (1987)
For å skape bærekraftig utvikling må verdenssamfunnet jobbe på tre områder:
- Miljø
- Økonomi
- Sosiale forhold (fattigdom).
Miljø:
Klimaendringene må stanses for å skape bærekraftig utvikling.
Klimaendringene må stanses for å skape bærekraftig utvikling. Klimagassutslipp skaper global oppvarming og store miljøproblemer. Størstedelen av dagens utslipp kommer fra rike land. Miljøproblemene, som flom, tørke og andre naturkatastrofer, rammer mennesker i fattige land hardest. I tillegg truer presset på naturen artsmangfoldet – det biologiske mangfoldet.
Klimagasser oppstår blant annet ved forbrenning av olje, kull og gass. Disse ressursene er ikke fornybare; når du bruker opp alt kullet i en gruve vil det ikke komme nytt kull av seg selv. For å stanse klimaendringene og skape bærekraftig utvikling må verdens land derfor satse mer på fornybare ressurser, som skog, vann, vind.
Økonomi
Vi må skape et økonomisk system som minsker forskjellene mellom fattige og rike mennesker
Vi må skape et økonomisk system som minsker forskjellene mellom fattige og rike mennesker. I verden i dag er det et økende gap mellom fattige og rike. Størstedelen av verdens befolkning bor i fattige land, mens det er mennesker i rike land som bruker mesteparten av ressursene. Hvis alle mennesker på jorden skulle hatt samme forbruk som mennesker i USA måtte vi for eksempel hatt 4,4 jordkloder.
For å minke gapet mellom fattige og rike må vi få en likere fordeling av verdens ressurser. Det betyr at vi må skape et økonomisk system som gir fattige land muligheten til å skape vekst. For at denne veksten skal være bærekraftig må det imidlertid tas hensyn til miljøet underveis. Det kan for eksempel bety at rike land kan betale for at fattige land utvikler en industri som tar vare på miljøet, i stedet for å satse på ikke-fornybare ressurser.
Vanlige mennesker i rike land kan bidra til en jevnere fordeling ved å ha et bevisst forhold til sitt eget forbruk. Hvis vi for eksempel hadde spist litt mindre kjøtt enn det vi gjør i dag, kunne kornet som brukes til å fø dyrene som skal slaktes heller blitt brukt som mat til mennesker.
Befolkningsvekst skaper økt press på naturressursene.Sosiale forhold
Befolkningsvekst skaper økt press på naturressursene. I fattige land fødes det langt flere barn per familie enn det gjør i rike land. Dette skyldes delvis at barn er en viktig ressurs for fattige familier – flere barn sikrer at flere kan jobbe for å skape en inntekt. Mangel på kunnskap om, og tilgang til, prevensjonsmidler fører i tillegg til at fattige kvinner ikke kan velge selv hvor mange barn de vil ha.
Befolkningsveksten skaper et økt press på naturressursene, som igjen gjør det vanskelig for fattige mennesker å jobbe seg ut av fattigdommen. Mange velger derfor å flytte inn til byene, der de ofte ender opp med å bo slumstrøk.
Tilgang til utdanning og et helsetilbud er viktig for at folk skal kunne jobbe seg ut av fattigdom på sikt. Studier fra FN viser at kvinner som har kunnskap om og tilgang til prevensjon føder færre barn enn kvinner som ikke har den samme tilgangen. Dermed får familien færre munner å mette, og det blir mindre press på de lokale naturressursene.
Hvis vi greier å forbedre sosiale forhold, miljøproblemer og økonomisk ulikhet kan vi skape bærekraftig utvikling.
Foto: (UN Photo/Kibae Park)
Heidi Hautala, utviklingsminister i Finland om sine forventninger til Rio+20.
